Nyhetsfeed

Bryter sammen og tilstår!

Overskriften indikerer at noen ganger er det best å legge seg flat å tilstå at det en gjorde var alt annet enn lurt! Andre ganger kan scenarioet med å tilstå være mindre dramatisk! Jeg bryter sammen og tilstår at det jeg så langt har hørt av Kristoffer Gildenlöw sitt nye verk «The Rain» er eksellent musikk som har bergtatt meg! Gildenlöw er født i Eskilstuna i Sverige 27 juli 1978. Sin musikalske kompetanse pumpet han opp i band som Dial og Dark Suns. Mellom 1994 og 2006 var han med i det fabelaktige bandet Pain Of Salavation. Gildenlöw er nå aktuell med sin andre skive som altså er omtalte «The Rain».

«The Rain» er skive nummer to fra Kristoffer Gildenlöw, og en kan alltids spør seg hvorfor han bare har nedkommet med to skiver etter ti år som soloartist? Årsakene er sannsynligvis at Gildenlöw er en meget, meget etterspurt studio- og konsertmusiker. «The Rain» er spekket med kjente, kjære og kompetente musikere og blant annet den dyktige norske trommeslageren Lars Erik Asp fra ikke helt ukjente Gazpacho er med. Fredrik Hermansson tar seg av keyboards og det gjør han med bravur og tilfører skiva det lille ekstra som er så viktig. Hermansson og Gildenlöw er kolleger fra tidligere nevnte Pain Of Salvation. Paul Coenradie fra Valentine spiller gitar på skiva. Rimelig viktig for lydbildet er Anne Bakker (Blaze Bayley) på fiolin og bratsj og sist med ikke minst Maaike Peterse! Peterse spiller cello og er kjent fra Ayreon, Theater Equation, Kingfisher Sky og Kovacs. Skiva er konseptuell og tar for seg et rimelig alvorlig emne som er den lumske sykdommen Alzheimer!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (846 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*