Nyhetsfeed

Kammerprog

17 Pygmies - Isabel: Abaddon Rising

Disse amerikanerne er et band som nok ikke er så kjent blant musikkelskere flest?! Likevel er det meget dyktige og solide musikere som er å betrakte som veteraner. Sekstetten fra sørlige California startet for så lenge siden som i 1982. «Isabel: Abaddon Rising» er skive tolv i kronologien og er et konseptalbum. Plottet går på et science fiction eventyr om Celestina, og er ment å skulle være en trippel triologi! 9 skiver om Celestina altså, og ord som svært ambisiøs er nærliggende å bruke. Enkelte kan vel også finne på å bruke ord som pretensiøs og svulstig og andre mindre hyggelig ord.  

Opprinnelig så er «La Celestina» er femtenhundretalls roman av forfattergeniet Fernando Rojas. Så har sci-fi elskeren Jackson Del Rey fra 17 Pygmies omformet plottet til en Outer Space odysse. Dermed er det rikelig med lyrikk å hente fra og nok til at ni skiver kan tonsettes. «Isabel: Abaddon Rising» er skive to i den andre trilogien, og følgelig nummer fem av ni. Det vedlagte bilde viser noe av plottet i tegneserieformat.

Mye fakta dette! Så var det musikken! 17 Pygmies tror på det de driver med og viker ikke en tomme, og er på mange måter noe helt for seg selv og ulik de fleste andre band. Kanskje en viss likhet med Karda Estra og The Enid kan spores, men aller mest så er det Universe Zero som bandet i mine ører har mest til felles med! Den likheten går på den kammerstenkede musikken begge driver med, selv om de to bandene sin innfallsvinkel er ganske så forskjellig. Musikken på skiva er melankolsk, rolig og neddempet og med enkelte småepiske utbrudd i god dramatisk filmmusikk ånd. Presseskrivet sier at det er folkrock, men kanskje passer crossoverprog bedre som beskrivelse.

Det er egentlig ikke så lett å sette en merkelapp på dette ensemblet, og det er et pre i min verden! Den mørke og dystre stemningen som pensles ut tidvis er tiltalende og sørger for nerve og et sug i musikken. Noen ganger er det frodig og symfonisk terreng som utforskes, andre ganger er det nærmest en klagende stemning. Variasjon og dynamikk er altså vel ivaretatt. Kompositorisk er det rimelig kreativt til tider, og instrumentalt er det høyst oppegående. «Isabel: Abaddon Rising» er oppfølgeren til forrige skive som bare het «Isabel», og det er ti låter. De har fått navn fra «Isabel XII» og opp til «Isabel XXI». Enkelt og greit.

«De seks første er det høy klasse over»

Låtene som heter «Isabel XVIII» og «Isabel XIX» synes jeg lite om og også «Isabel XX» er i beste fall en låt som er noe tam. Det er synd for det øvrige låtsortimentet er det høy klasse over. Skiva starter storartet, men dessverre mot slutten avleveres altså noen låter som blir for trege og stillestående i mine ører, og jeg tar meg i å kjede meg! Det er aldri bra selvsagt. De første seks låtene derimot er det stort sett virkelig klasse over. Den siste låten på skiva er av det mer kreative slaget, og med mer fart i og midtøsten vibber som fenger meg.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1019 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*