Nyhetsfeed

Samuraier!

Ordet «samurai» direkte oversatt til norsk betyr å tjene, og samuraiene tjente som regel en høyerestående aristokrat i det føydale Japan. Når vi så snakker om bandet Samurai Of Prog, så er det fortsatt på en måte snakk om å «tjene» i form av å lage prog til progfolket! Noe høytstående aristokrati er det definitivt ikke som tjenes, men heller tjenester til alle som er progheads!

Det multinasjonale bandet Samurai Of Prog slipper i dag sin fjerde skive, og for sikkerhets skyld er det en dobbel skive. Med unntak av debuten så er albumene til Samurai Of Prog blitt vel mottatt, og jungeltelegrafen forteller om at den nye skiva «Lost And Found» nok også vil falle i smak blant progfolket. Noe som så å si alltid faller i smak er den smått subtile coverkunsten til den superbe kunstneren Ed Unitsky. Unitsky beskrives ofte med store ord som for eksempel «en moderne Dali».

Alle låtene på skivene er «glemte» proglåter som er kraftig omarbeidet, og som fremstår friske og fantasifulle i ny tapning. SOP trioen har derfor jobbet tett sammen med musikere fra band som Pavlo`s Dog, Lift, Cathedral, Oddyssey og Quill.  Det er gjort for virkelig å få ut essensen av de «gamle» låtene sammen med opphavsmennene slik at foredlingen ble optimal.

«En låt på nesten en time!»

Side to på «Lost And Found» er en låt ved navn «The Demise» som med noen få minutters margin klokker inn på en hel time! Skivene har besøk av utallige gjestemusikere, og der nevner jeg i fleng, Jon Davison (Yes), Mark Trueack (UPF, Unitopia), Alan Shikoh (Glass Hammer), David Myers (The Musical Box, solo artist), Linus Kåse (Änglagård), Chip Gremillion (Lift), Keith Christian (Quill), Johan Öijen (Brighteye Brison), og Steve Scorfina (Pavlov’s Dog).

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (876 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*