Nyhetsfeed

Ihsahn: Storartet

Ihsahn – Arktis

Jeg har følelsen at ved hvert nytt Ihsahn album, så prøver Vegard Sverre Tveitan å dra lydbildet sitt i nye retninger, noe han også gjør denne gang. I motsetning til de to foregående albumene «Eremita» og «Das Seelenbrechen», som begge var veldig gode album, drar han musikken sin om mulig enda lengre den gangen, og har med det gitt ut sitt beste soloalbum i karrieren sin.

Han har lagt nok omtanke og produksjon i hver sang til at de står støtt på egne ben, og jeg kan først som sist påstå at du ikke finner noen middelmådige låter her. Musikken hans befinner seg innen den melodiøse post-svart sjangeren, uten den sedvanlige atmosfæren du gjerne finner innen denne subsjangeren.

Åpningslåta er en typisk Ihsahn låt, men har deler som minner veldig om musikken til livebackingbandet sitt, Leprous, og Einar Solberg bidrar minneverdig på de høyere tonene. Andrelåta Mass Darkness, som var den første låta som ble sluppet som singel, og vil jeg nok påstå at denne er blant de beste her, og setter standarden for resten av skiva med en variasjon og gode riff.

Av andre gjestemusikere her finner man vokalist Matt Heafy fra Trivium, og Jørgen Munkeby fra Shining, som faktisk bidrar positivt på en av de roligere sangene her, istedenfor å få saxofonen sin til å tute frenetisk, som han gjør i sitt eget band. Jeg tar kanskje feil, men i Until I Too Disolve, høres det ut som Tveitan tar influenser fra italiensk og fransk moderne prog power, og jeg tenker gjerne på band som DGM og Spheric Universe Experience, og de mer rolige passasjene til disse bandene. En god låt, som har et nært gjennomgående hardrockriff.

Pressure er en låt i symfonisk svartmetall-land, som minner mye om det Dimmu Borgir har gjort på sine siste album, mens Einar Solberg igjen bidrar på nest siste sang, Celestial Violence. På den siste sangen får vi «spoken word» av forfatteren Hans Herbjørnsrud. Til Tor Ulven (Søppelsolen) er den lengste låta på skiva med sine litt over ni minutter, og Herbjørnsrud fremfører diktet sitt over rolig pianospill, før sangen mot slutten går mer i atmosfærisk svart metall.

Lenker:
Facebook

Om Jon Skjeseth (432 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*