Nyhetsfeed

Raskere enn Lucky Luke!

På asken av bandet Chuimalba oppstod det nye bandet I Am Noah i fjor, og det er et band som tilsynelatende trekker raskere en Lucky Luke! Luke er «Ville Vestens» raskest revolvermann og trekker som sikkert mange vet, «raskere enn sin egen skygge». Trierkvintetten var også lynkjappe på avtrekkeren og signerte like etter de var etablert for sin nye musikalske «lekekamerat» Bastardized Recordings .

Med mange nyskrevne låter i saltaskene var det bare i hastig galopp å ta seg til studio, og fyre av den ene låten etter den andre! Kjapt var derfor råmaterialet til debutskiva «The Verdict» solid innspilt, og den musikalske foredlingsprosessen kunne starte. Den nye skiva slippes om vel tre uker, og er sonisk sett forankret i ambient metalcore. Verket defineres av progressiv riffing  og dundrende perkusjon, og den fiktive antihelten Noah er gjennomgangsfigur hva gjelder det lyrisk.

«Also sprach Noah!»

I Am Noah and I’m tired. I’m tired of people who distinguish themselves with their income, uniform, skincolour, religion, gender or nationality to affect everything and everyone. I’m tired of being closely watched. I’m tired of living in a society, which dictates who to be or not. I’m tired of facing people’s failure in their attempt of making life better, whilst being deported and called illegal or haunted just because of their religion. I’m tired.. I’m done. I just wanna abscond from this routine. Who’s in? I Am Noah. Who are you?»

Lenker:
Facebook
Hjemmeside
Twitter

Om Ulf Backstrøm (1019 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*