Nyhetsfeed

Trippel utgivelser!

Det er åpenbart at mange musikere verden over har et forhold til «Ringenes Herre». Dette gjenspeiler seg i bandnavn og «kunstnernavn». Her velger ofte musikere fra metallsegmentet seg navn fra orker, men progfolket velger seg navn som for eksempel Isildur’s Bane og Gandalf. Gandalf`s Fist er et neoprog prosjekt fra Cumberland i England som er frontet av herrene Luke Severn Og Dean Marsh.

Frem til i år har Severen og Marsh nedkommet med fem skiver hvor de har hanket inn diverse dyktige musikere til å bidra med deres musikalske kompetanse. Etter hvert så har formkurven til bandet også pekte oppover hva gjelder den mottakelsene skivene har fått blant anmeldere og musikkelskere.

«Gigantisk prosjekt»

Derfor var det vel ikke så utrolig overraskende at i det herrens år 2016, så smeller Gandalf`s Fist til med et gigantisk prosjekt! En trippel CD kalt «The Clockwork Fabel» som slippes i disse dager. Jeg har mer enn en svak mistanke om at det må være ekstremt  mye arbeid bak de skivene! Gjesteartister denne gang er Arjen Lucassen kjent fra Ayreon, Official Blaze Bayley ex. Iron Maiden, Dave Oberle fra Gryphon, og Matt Stevens fra The Fierce & The Dead.

Trippel utgivelser har alltid vært en del av i rocken sin historie, men de mest kjente og beste er ofte såkalte live skiver. Nettstedet Groove har rangert de triple live skivene, og ikke overraskende er det Woodstock trippelen som kommer best ut. Progfolket kan merke seg at lista har fått med en del skiver fra deres sjanger.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (849 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*