Nyhetsfeed

Vampyrer og slikt!

Når ei skive heter «Transylvania, Pt. 1- The Count Demands It» er det all mulig grunn til anta at en Pt. 2 også kommer. Og det gjør det i form av en oppfølger til Josh & Co. Limited – Transylvania, Pt. 2, men neppe før til neste år. Musikeren bak Josh & Co. Limited er lederen av Mostly Autumn, Bryan Josh. Som så mange av vår tids store og dedikerte musikere får han åpenbart ikke nok musikk. Følgelig må han i tillegg til hovedbandet også ha sideprosjekt. Da er Josh & Co. Limited ei utmerket «lekegrind»! Uansett hvor trivelig denne lekegrinda er så har ikke Bryan Josh & Co. så langt klart å produsere noen videoer fra den nye skiva som nylig ble sluppet. Vi får derfor nøye oss med et klipp fra forrige skive «Through These Eyes».

Det er tydelig at det å være gjesteartist og gjentjenester florerer innen dagens rock- og metallscene! Derfor er «Transylvania, Pt. 1» så heldige å ha med betydelige gjesteartister som Troy Donockley (Nightwish), Anna Phoebe (Trans-Siberian Orchestra), Alex Cromarty (Mostly Autumn), Olivia Sparnenn-Josh (Mostly Autumn, Breathing Space) og Marc Atkinson. Dette fine «musikerlauget» dykker ned i den grøssende og fascinerende historien fra Transylvania om «vampyrer og slikt».  Skiva er en fullblods rockeopera med all det konseptet og den sine plattformen sine styrker og svakheter. Slike styrker og svakheter er basert på smak og behag, og sannsynligvis vil «Transylvania, Pt. 1- The Count Demands» være ei skive velegnet for å bli elsket og hatet. Velg selv!

Lenke:
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (845 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*