Nyhetsfeed

Fugl Phønix/Phoenix!

Som en fugl Phønix steg Clawhammer Abortion opp av asken etter bandet Satan`s Monk for syv år siden. Det hadde jo derfor vært mer enn passende å omtale trioen som Phønixbandet, men det korrekte er Phoenixbandet. Årsaken er at Clawhammer Abortion sokner til hovedstaten i Arizona, Phoenix. Etter denne geografitimen så er det på tide å forflytte seg til neste time som selvsagt er musikk! Brady Humbert som er frontlanterne på Clawhammer Abortion skuta ønsket seg et musikalsk fartøy som kombinerte brutaliteten til moderne dødsmetall med grindcore og det rå og primale soundet til 90 tallets svensk dødsmetall.

Som mange andre band ble det derfor til å prøve og feile for å skape sitt eget sound. Det ble diverse mannskapsskifter og opp- og nedturer og bandet klarte å etablere seg i Arizona sin sydende metallscene. Her ble til å dele scene med band som Vehemence, Arsis, Lago og Fisthammer. Den første skiva som kom var «Biological Cacophony», og det var et lo-fi produkt med stor spennvidde hva gjelder låtstruktur. Skiva ble vel mottatt og det skyltes ikke minst den catchy doomstenkede tittellåten. Også låtene «Fucked» og «Sawblade» bidrog til at skiva ble så vellykket. Etter en god debut er det en oppfølger som står for tur. Trioen har kalt sin oppfølger for «Slaughter Campaign». Ei skive som byr på i alle fall tre låter som skiller seg ut, tittellåten, «Cannibalized» og «You Must Burn». I tillegg til å være aktuelle med den ny skiva så skal Clawhammer Abortion på en omfattende konsertturne sammen med blant andre det legendarisk Brasilianske dødsmetall/trash metal bandet Sepultura.

Lenker:
Facebook
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (764 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*