Nyhetsfeed

Karibow prosjektet.

Det er med tiden blitt en del musikere som komponerer alt selv, produserer alt selv og så leier inn dyktige musikere når musikken skal spilles inn. Oliver Rüsing er en tidligere trommeslager som har pumpet opp sin musikalske kompetanse kraftig med årene. I dag er han multiinstrumentalist og behersker de fleste instrumenter. For 20 år siden fyrte han opp musikkprosjektet Karibow som nå er aktuell med den doble skiva «Holophinium». Før det var han en svært ettertraktet studiomusiker, og med i utallige band som Ast Turion, Counterparts, Chonook, Maquis, MC West And The Candadian Swell Guys osv. Som soloartist under Karibowparaplyen og annet har Rüsing nedkommet med 17 album.

Nå er altså tiden inne for nytt album, og hvorfor ikke da lage en dobbel skive? Åtte musikere er hanket inn og herunder Saga sin ex. vokalist Michael Sadler, og Sean Timms (Unitopia) på tangentinstrumenter. “Holophinium” byr på 97 minutter med neoprog av det solide slaget, som jeg aldri kan si blir banebrytende. Akkurat det er det jo ikke så mange artister å få til i dag. Fra forrige skive som var lovlig stenket med AOR artefakter, er det mye mer prog på årets utgivelse. Rett nok er det neoprog, og artister som Marillion, IQ og Pendragon er klare inspirasjonskilder.

Likevel så skiller Karibow se noe ut i mengden og klarer å levere et sound som er basert på flerlagsprinsippet hvor tangentinstrumentene er sentrale elementer. Låter som ikke minst «E.G.O», den vakre «River», «Quantum Leap» og «Victim Of Light» er vel verdt å lytte til. Vokalt gjør gjestevokalistene det bra, og sjefen sjøl Oliver Rüsing har en forbausende god stemme. Skiva er som nevnt todelt, og del to er et 36 minutter langt opus hvor Rüsing slipper seg virkelig løs kompositorisk. Musikerne har tidvis et nydelig samspill, og skiva står seg på at ebbe og flo faktoren benyttes for å tilføre dynamikk.

«Ingen fyllekalk»

Det er først og fremst komposisjonene som hever «Holophinium» opp fra den jevne hop av tilsvarende prog. Her er lite overlatt til tilfeldighetene, ingen fyllekalk, alt er gjennomtenkt, finpusset og ikke minst er det framført av et knippe førsteklasses musikere. Sammenlignet med mye av den velmenende, men ofte kjedelige neoproggen som lages både før og nå er dette en plate som har kvalitet. Dette er absolutt ei av de bedre neoprogskivene jeg har hørt på ei stund.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (766 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*