Nyhetsfeed

Erkeretro psykedelisk coverkunst!

Purson er et spennende nytt bekjentskap for meg, og befinner seg geografisk sett i Southend-On-Sea som er rett øst for London. Er du en meget habil svømmer kan du svømme herfra til Frankrike! Om den lange svømmeturen ikke høres fristende ut så er det mulig å dykke i stedet! Du kan nemlig dykke ned i Purson sitt musikalske univers! Et univers hvor låtskriver, vokalist, gitarist osv. Rosalie Cunningham er den ledende og mest skapende kraften. En kraft som komplettert med de øvrige fire musikerne har utviklet seg hos bandet Purson i drøye fem år nå.

På Southendbandet sin nylig slupne andre skive «Desire’s Magic Theatre» begynner virkelig ting å stemme for den engelske kvintetten. Med inspirasjon fra 60 tallets rockeoperaer og 70 tallets store og varierte musikalske meny står Purson frem og lager en musikk som skiller seg ut i mengden. Med smått komplekse arrangementer og med heftige sniff på stilarter som psykedelisk musikk, goth, prog, folk, klassisk rock osv. snekrer Purson sammen musikk som er vel verdt å bli kjent med. Selv om coverkunsten er erkeretro psykedelisk så er likevel musikken fylt med en moderne tilnærming, og fremstår som frisk og fascinerende. Eller som Rosalie Cunningham uttrykker det, «a psychedelic rock opera dedicated to our good friends Sarge Pepper and Zig Stardust»!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (846 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*