Nyhetsfeed

Den fremste leverandøren av tristesse!

Katatonia fra Stockholm er en svensk kvintett frontet av vokalisten Jonas Renkse, og har nå holdt på i mer et kvart århundre. Musikken er kledelig mørk, og lyrikken korrelerer da den ofte er om lidelse, død, smerte, tap osv. Det sies at mange via Katatoniauniverset har funnet en flukt fra virkeligheten og en måte å reise seg påMange kaller også bandet for den fremste leverandøren av tristesse inn musikkbransjen. 

«When times are rough there is always music you can turn to!»

Renkse og co. hevder at, «selv i lykkelig stunder er melankoliens gråt ikke langt borte fra våre ører. Det er ingen sikre svar på meningen med våre flyktige liv, men musikk vil alltid være en trofast ledsager rundt og forbi frykt og usikkerhet». Eller som det står på hjemmesiden til svenskene, “When times are rough there is always music you can turn to”! Uansett så ble jeg helt satt ut i mitt første møte med dette bandet, og de har i alle år siden fortsatt å fascinere meg. Det er derfor med stor glede jeg ser at det er ny skive på beddingen i form av «The Fall Of Hearts».

Ei skive som det kan virke som tar Katatonia til nye høyder da den er mer variert og dynamisk enn noen gang før. Det er faktisk ikke bare mørk musikk på skiva, men også «light and shade» i full harmoni, før bandet returnerer til den mørke melankolien de kan aller best! Ifølge Renkse så er skiller skiva seg ut fra det øvrige sortimentet da det er ny musikalsk mark fra ulike kilder som utforskes. Selv med slike musikalske stunts klarer bandet å låte som seg selv hevder Renkse.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (879 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*