Nyhetsfeed

«Getting over it!»

I 1997 valgte frontmannen hos Strapping Young Lad,  Devin Townsend å mønstre av nevnte band. Han ville ha sitt eget solo musikkprosjekt med full kontroll. Dermed var Devin Townsend Project født. Et prosjekt som var mye mer progorientert enn SYL sin blanding av thrash, death metal og industrial metal/rock. DTP er derimot ofte tuftet på en vegg av lyd med lag på lag av gitarer keyboards i perfekt harmoni.

Det er et produktivt prosjekt, men heldigvis så går ikke det utover kvaliteten på musikken. Når så høstmørket så smått begynner å senke seg slippes «Transcendence» som er skive nummer 17 i katalogen. For å promotere skiva vil Devin Townsend Project fyre av en omfattende konsertturne i USA og Canada som passende nok heter «Transcending The Coma Tour».

«In terms of what the music is, it’s always hard to tell”

På coverkunsten fortsetter samarbeidet med dyktige Anthony Clarkson som Townsend er meget fornøyd med. «The Mad Scientist Of Metal» er også storfornøyd med musikken og lyrikken på den nye skiva. Han uttaler likevel at musikken er vanskelig å beskrive, og det høres isolert sett spennende ut! Det tematiske er mer åpenbart, «I can tell you — it’s about getting over it: getting over yourself, getting over… all that stuff. And I’m not saying that I am. But the point of it is, that seems to be the next step».

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (849 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*