Nyhetsfeed

Musikkhelg Oslo

Foto: Daniel Låstad

For tjuefemte året, er det igjen klart for Musikkens Dag, Musikkfest som begivenheten har skiftet navn til, som alltid den første lørdagen i juni, hvor gratisscener blir satt opp overalt i hovedstaden, og man finner band og artister innen alle avkroker av musikklandskapet. Ulikt de to, tre foregående årene, hvor været har vært veldig skiftende, var det i år knapt en sky å finne på himmelen i år, og i alle parker og foran hver scene jeg gikk forbi, var det fullstappet med glade og sommerklare mennesker.

Som overskriften tilsier, velger jeg å ta med fredagen, som så mange konserter, og jeg får med meg først Actionfredag på Kulturhuset Hausmania, hvor kollektivet som holder til i de gamle bygningene i enden av Hausmannsgate stadig blir truet med utkastelse, også denne helga. Svært dårlig kulturpolitikk av kommunen, og de som kjenner til stedet, vet at de alltid er velkomne under dens tak og vegger, og kreativiten står alltid i høygir. Deres tre-dagers lange Hausmania festival, inneholdt bortsett fra musikk, også et film- og fotografisk prosjekt om økologiske bygninger.

Deretter tar jeg turen ned på blå, hvor den amerikanske duoen, i kveld, trioen Matmos, har en sær, om noe kort konsert av deres siste verk «Ultima Care II». Jeg rekker ikke forartisten Lasse Marhaug, men publikum får se en audiovisuell forestilling av det tredje hjulet på vogna, uten at jeg får med meg navnet, som sitter stramt på en stol, og beveger armene og hendene sine etter musikk som kan beskrives som en kollasj av ulike prosesserte lyder i en elektronisk framstilling.

Jeg gikk dessverre glipp av konserten Matmos hadde under Ultima Festivalen i fjor, hvor de framførte en «tv-opera» av den amerikanske komponisten Robert Ashley. På deres siste utgivelse er fokuset satt på hvilke lyder og «musikk» man kan få ut av en vaskemaskin, for deres vedkommende en Whirlpool Ultima Care II. På lerret viser de bilde av maskinen som vasker tøy, mens Drew Daniel sitter nede på gulvet med datamaskin og duppedingser, og de to andre står og «spiller» på vaskemaskinen med visper, heller vann i den, og mot slutten vasker maskinen, for å få fram «hud mot vått metall»-lyd. Tankene mine går til Hurra Torpedo med Kristopher Schau, som også spilte på hvitevarer i sin tid, selv om de gjorde det mer «hands-on».

På lørdagen går og sykler jeg nedover Oslos gater, hvor det er få steder som ikke kryr med folk, og alle uteserveringer er fullsatte med klingende ølglass. Konsertstedene starter fra paviljongen i Torshov parken, forbi Birkelunden sin scene, afrikanske rytmer i Grünerhagen, og slutten av settet til The Harvey Steel Show på Blå. På Ingensteds over gata stiller det psykedeliske folkrockbandet Tusmørke, som jeg har dekket et par ganger før. Her er det snakk om anti-modernisme i satirisk språkdrakt, satt til gyngende, frampressende og lavtvibrerende rytmer, som det er vanskelig å ikke bli revet med av.

Den andre, hele konserten jeg får med meg i dag, er MONOMORT på Deichmanske bibliotek, som er en kar som står bak et lerret som fyller to tredeler av scenen, så kun beina hans er synlige, mens han skrur, og plugger ut og inn ledninger i duppedingser som ligger på gulvet. Det blir spilt «støybilder» på lerretet, men musikken hans er en lite variert støyvegg, som knapt kan ha vart mer enn et kvarter. Musikkens dag feirer sine tjuefem år med en suksess på en solrik dag, og i mine øyne en festival som viser det kulturelle samholdet i Oslo fra sine beste sider.

Lenker:
Musikkfest.no

Om Jon Skjeseth (421 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*