Nyhetsfeed

Flamencomarinert «Rainbow»!

For seks år siden kastet det melodiske AOR bandet Gabria inn håndkleet som det heter innen bokseterminologien. Årsaken var at musikerne ville komme opp med mer sofistikert og utfordrende musikk. Scenarioet for denne utforskningen ble crossoverprog bandet Cyril som tre år etter etableringen fikk ut sin debut «Gone Through Years» som gikk hjem hos mange av progfolket. Spesielt hos de som bekjenner seg til det mer melodiske innen prog som også har i det minste noen mothaker. Hvor det varierer mellom rolige og noe røffere partier. Variasjonen hos Cyril ivaretas også av saksofonsoloer som enten har rolig pianolinjer som følgesvenn eller smårøffe gitarriff som gir en noe mørkere teint i musikken. En blir ikke paralysert av mørkheten til Cyril da det for ofte er for mildt og snilt og neddempet, men den nye skiva heter av ukjente årsaker «Paralyzed».

At alle i sekstetten synger og synger til dels veldig bra, og det er et pluss. For sikkerhets skyld så er det med en ekstra gjestevokalist! Et ekstra pluss i margen er også viljen til å dra inn spennende og litt uvanlig elementer. For eksempel så byr «Rainbow» på liflig flamencomarinert musikk hvor den såkalte «spanske gitaren» er svært sentral. Sentral på skiva er den lengste låten, «Secret Palace Pt.1» som er en låt på hele 18,36. En låt som potensielt kan være et proghead sin våte drøm med all dens vrier og kroksprang, mens som mange øvrige musikkelskere kanskje vil hate? Et «hat» som kommer fra at de finner så lange låter uinteressante og utbroderende, jålete osv. Det kan muligens også oppfattes som jålete at Manuel Schmid fra Stern Combo Meissen er hanket inn som enda en vokalist? Cyril har jo tross alt meget dyktige Larry B. kjent fra Toxic Smile som vokalist fra før! Årsaken til ytterlige en vokalist er åpenbart at den gode vokalmelodi er i sentrum i Cyril sitt musikalske univers.

«mystiske vibber til tider»

I sentrum er også arrangementene, og «Secret Palace Pt.1» er til dels fiffig arrangert, og en ok låt som nok vil glede mange proghead i all dens allsidighet. Låten frembringer noen mystiske vibber til tider, ordløs vokal vaker i bakgrunnen og låten er stenket med elementer fra ambient. Sonisk er det alt annet enn anorektisk med obo, klarinett, saksofon, bratsj, keyboards som topper tradisjonell rock instrumentering. Låten har også den nødvendige flo og fjære konseptet, og har følere til world music og jazz blant annet. Skiva som helhet er forseggjort og gjennomarbeidet og det klinger egentlig bra, men i mine ører noe anonymt og for lite utfordrende. Det er instrumentalt høyst oppegående, og med enkelte løfterike passasjer men også med velbrukte musikalske klisjéer.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*