Nyhetsfeed

Kayo Dots surrealistiske musikkunivers

Kayo Dot – Plastic House on Base of Sky

Originalbandet og sideprosjektet Maudlin of the Wells «Part Of The Second», var den skiva som virkelig fikk meg inn i Kayo Dots, og hovedmann Toby Drivers, musikk. Jeg var allerede kjent med bandet før det albumet, men den vokste noe enormt på meg jo mer jeg hørte, og står igjen som en av favorittene mine fra 2009.

«Plastic House on Base of Sky» er akkurat hva den høres ut som, surrealistisk. De umiddelbare influensene ligger et sted i det sene åttitall og det tidlige nittitall, med en moderne, lynchsk stemning over seg, i grenselandet mellom Lost Highway og Mulholland Drive. Mer enn ren eksperimentering, og et lydbilde som flyter ut i ingenting, vet Kayo Dot når de skal bruke de styre musikken sin til å framtvinge drama og et musikalsk mål lytteren kan kjenne seg igjen i.

Den skjøre vokalen og instrumenteringen er i utakt flere steder gjennom skiva, men med flere lag av stemmer, også de flytende, er det på en måte orden i kaoset, og på en side er det noe søvndyssende over det hele, samtidig som hjernen jobber på høygir for å få med seg alle inntrykkene og effekten de skaper i øyeblikket.

Det er ganske så fascinerende å følge Kayo Dots musikalske vind, der den som en quirker seg gjennom et drømmeaktig landskap i krysningspunktet mellom sine mange influenser, og jeg får nok en gang en lun evighetsfølelse av å høre på bandets musikk.

Lenker:
Facebook

Om Jon Skjeseth (432 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*