Nyhetsfeed

Lang dags ferd mot CD debut!

For ti år siden jammet og koste musikerne Espen Mikarlsen og Gilbert Marshall seg, og de hadde en ide til en låt de ville teste ut. Noe senere ble resultatet av denne musikalske hyggestunden til låten «Naked». Begge var familiefedre og rimelig opptatt, og i tillegg var Marshall medlem av det dyktige ensemblet Magic Pie. Det ble derfor liten fart i samarbeidet mellom Mikarlsen og Marshall. Det forandret seg når duoen fikk fatt i flere musikere i 2009, og begynte den artige men strevsomme jobben med å spille inn musikk. Så kom brannen i mars 2010! Hele låven hvor innspillingsstudio, og alt utstyret og mye annet herunder års hardt arbeid forsvant i flammens rov!

En slik katastrofe kan neppe føre til annet enn en nedtur og en overveldende oppgitthet! I løpet av slutten av 2011 og inn i 2012 steg atter optimismen og så smått begynte det å gå fremover. Langsomt men sikkert begynte «ting» å sitte og deler av låter og hele låter ble innspilt. Det offisielle bandnavnet kom på plass i 2014 og ble frodige Elephant Plaza! Debutskiva «Momentum» skulle likevel være rimelig lenge i støpen, og det er først nå alt er ferdigstilt og skiva er klar for progfolket. Passende nok slippes «Momentum» via Progress Records som har holdt på siden 1998. Den labelen er ledet av den meget sympatiske og dyktige musikeren Hansi Cross, og har fokus på prog og symfonisk rock. som bandbildet viser består Elephant Plaza av godt voksne musikere!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (976 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*