Nyhetsfeed

45 år siden Jim Morrison døde

Det er i dag 45 år siden The Doors-vokalisten og sexsymbolet Jim Douglas Morrison endte sine dager i et badekar i Paris. The Doors var et av de første proto prog bandene og var hjemmehørende i Los Angeles. Der var de kanskje det viktigste bandet i det såkalte «West Coast» musikkmiljøet som utviklet seg på slutten av 60 tallet. Jim Morrison og Ray Manzarek (brettist i The Doors) møtte hverandre på UCLA (University Of California), men det var et tilfeldig møte på en benk i Venezia i juli 1965 som førte til at The Doors ble til.

Foreldrene til Jim Morrison het Steve og Clara Morrison og var begge ansatt i United States Navy, og det førte til at Jim Morrison levde et omflakkende liv. I 1958 fullførte han high School i Alameda, men han tre år etter fullført high school ved George Washington High School. Turen gikk så videre til Clearwater i Florida hvor han bodde hos farmoren og farfaren mens han studerte ved St. Petersburg junior college. Deretter ble det studier ved Florida State University i Tallahassee i 1962. I 1964 flyttet han til Los Angeles og her fullførte han i 1965 første del av utdannelsen ved avdelingen for scenekunst ved filmskolen ved UCLA. Mens han var ved UCLA laget han to filmer og levde et bohemliv, og ble altså kjent med Ray Manzarek.

Morrison viste Manzarek noen av diktene han hadde skrevet, og duoen fant at de ville tonsette disse. Duoen ble etter hvert kvartett ved at gitaristen Robby Krieger og trommeslageren John Densmore kom med i The Doors. Navnet The Doors tok de for øvrig fra «The Doors Of Perception» av Aldous Huxley som igjen hadde hentet uttrykket fra en linje i diktet «The Marriage of Heaven and Hell» av William Blake «If the doors of perception were cleansed every thing would appear to man as it is, infinite». Morrison uttrykte dette som «There are things known and there are things unknown. Inbetween are the doors.» I 1967 kom platedebuten og den var selvtitulert.

«krevende livsstil»

Jim Morrison hadde en krevende livsstil med et utstrakt misbruk av alkohol og diverse narkotiske stoffer. Dette gjenspeilte seg i musikken, som ofte bar preg av mystikk og psykedeliske artefakter. Den siste konserten The Doors spilte med Morrison i spissen, var på Isle Of Wight festivalen i 1970 hvor det var over 600 000 besøkende i løpet av hele festivalen. På Woodstock var det til gjengjeld «bare» 500 000 besøkende.

Jim Morrison forlot The Doors like etter utgivelsen av deres syvende plate, L.A. Woman. Han flyttet i mars 1971 til Paris for å kunne konsentrere seg om sitt forfatterskap. Blant annet leste han inn på bånd mange av diktene han tidligere hadde skrevet, noen utgitt i bøkene The Lords (1967) og The New Creatures (1967) som den gang bare ble publisert i hundre eksemplarer hver. Andre dikt var ikke tidligere utgitt. Disse opptakene ble senere oppdaget av plateselskapet og et utvalg ble innspilt av The Doors og gitt ut på albumet «An American Prayer».

«Cimetière Du Père Lachaise»

Morrison ble funnet død natten til 3 juli 1971 i en leilighet i Paris han hadde lånt av den franske modellen Elizabeth («ZoZo») Lariviere. Han ble funnet død i badekaret av kjæresten Pamela Curson. Det var i ettertid vært en del spekulasjoner omkring omstendighetene rundt hans død, men den offisielle dødsårsaken ble fastslått til hjerteinfarkt. Han ligger begravet på kirkegården Cimetière Du Père Lachaise i Paris og graven blir jevnlig besøkt av store mengder fans og turister.

«Morrison sitater»

«I think of myself as an intelligent, sensitive human being with the soul of a clown, which always forces me to blow it at the most important moments.»

«I think the highest and lowest points are the important ones. Anything else is just… in between. I want the freedom to try everything.»

«I think I was just fed up with the image that had been created around me, which I sometimes consciously, most of the time unconsciously cooperated with. It just got too much for me to really stomach and so I put an end to it one glorious evening.»

«The most important kind of freedom is to be what you really are. You trade in your reality for a role. You trade in your sense for an act. You give up your ability to feel, and in exchange, put on a mask. There can’t be any large-scale revolution until there’s a personal revolution, on an individual level. It’s got to happen inside first.»

I can’t believe this is happening

I can’t believe all these people

are sniffing each other

& backing away

teeth grinning

hair raised, growling, here in

the slaughtered wind

Lenke:
Tribute side til Jim Morrison

Lenke:
Hjemmeside til The Doors

Om Ulf Backstrøm (1021 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*