Nyhetsfeed

«Ketchupeffekten»!

Kansas er for mange et legendarisk progband, men jeg kjenner egentlig lite til musikken deres. Det jeg har hørt har ikke fått mine musikalske smaksløker til å slå salto i pur henrykkelse. Muligens kan det bli en forandring på det, for 23 september kommer nytt album fra veteranbandet. Albumet er døpt «The Prelude Implicit», og er nummer 16 i kronologien. Det er nå 16 år siden forrige skive «Somewhere To Elsewhere», og antakelsen om at Kansas store fanskare er sulteforet på ny musikk, er mer enn rimelig å anta. 

Debutskiva var forøvrig selvtitulert og kom ut for hele 42 år siden. Den gang var det gitaristen Kerry Livgren og trommeslageren Phil Ehart som kombinerte sine respektive band til et stort band som altså ble hetende Kansas. Livgren sitt band het Saratoga og Ehart sitt het White Clover. Det tok litt tid og noen album før Kansas fikk suksess, men da kom den berømmelig «ketchupeffekten»! Det tok virkelig av og det ble stor kommersiell suksess, og amerikanerne ble straks vurdert opp mot  kollegene i Genesis, Yes og King Crimson, og hos mange like høyt verdsatt som de nevnte bandene!

I følge jungeltelegrafen ivaretar Kansas på sin nye skive bandet sitt velkjente sound, og de velkjente musikalske artefaktene er der fortsatt. David Ragsdale spiller enda gnistrende bra på sine kjære fioliner. Rich Williams og Zak Rizvi leverer rocka gitarriff, og det umiskjennelige lyden fra B3 orgelet og keyboardene leveres fortsatt av David Manion osv. Kort sagt mer av det samme sannsynligvis? Det er jo nettopp det fansen til band som Kansas vil ha, og velger slike band å fornye seg så blir det gjerne ramaskrik! Det er for ofte et av paradoksene innen sjangeren prog som jo i utgangspunktet skulle sørge for progresjon som jo er utvikling!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside
Twitter

Om Ulf Backstrøm (879 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*