Nyhetsfeed

Bandnavn fra antikkens Italia og Korsika.

Episk metal er på agendaen når kvartetten Etrusgrave fra Italia smeller til med sitt verk Aita`s Sentence på årets beste dag, 10 juli! Hvorfor jeg synes 10 juli er årets beste dag kan jo den oppmerksom leser gjette på! Hva navnet Etrusgrave kommer fra skal leserne slippe å gjette på, da jeg skal fortelle det. Etrusgrave = Etruscan + Grave. Etruscan oversatt til norsk blir etrusker. Etruskerne var et kulturfolk i det antikke Italia og Korsika fra 700-tallet f.Kr. De holdt til i Etruria, som nå er Toscana og det nordlige Latium.

I nåtid så holder Etrusgrave til i Piombino som er en er en liten havneby i Toscana i Italia, ved Tyrrenerhavet overfor øya Elba og på nordsiden av Maremma. Etrusgrave spiller det som av mange benevnes som episk metall og ble til ved at herrene Fulberto Serena og Luigi Paolotti møttes for 16 år siden. Serena kom fra det velkjente og historiske italienske bandet Dark Quarter, mens Paolotti kom fra Watt 2000. I god «bandånd» var det hyppige mannskapsskifter, og noen demoer før dagens kvartett fikk ut to kritikerroste skiver. Nå er Etrusgrave altså aktuelle med sin tredje skive den tidliger omtalte «Aita`s Sentence»

Piombino kvartetten har stått på samme scene som band Manilla Road, Grave Digger, Uli jon Roth (Scorpions), Ron Thal (Bumblefoot/Guns’n roses), Domine, Sacred Steel, Exciter, Jag Panzer, Titan Force, Enforcer, og mange flere! Den nye skive utgis via den tilsynelatende hyperaktive labelen Minotauro Records. Som bandbildet viser så er Etrusgrave en blanding av rimelig unge musikere og noen veteraner!

Lenker:
Facebook
Myspace

Om Ulf Backstrøm (764 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*