Nyhetsfeed

JPL: Fransk fornøyelse

JPL – Retrospections Volume II

Jean-Pierre Louveton som er vokalist i det franske progbandet Nemo, ga ut sitt sjette soloalbum i juni. Nemo kom med et av mine favorittalbum i fjor, så det var nesten en selvfølge å sjekke ut hva han ønsket å meddele på egenhånd.

Uten at jeg har hørt noe av det han har gitt ut før, er det mye å glede seg over på hans nyeste. I forhold til fjorårets «Coma» som var mer konseptuelt, er dette albumet mer en samling av enkeltsanger. Av umiddelbare innflytelser jeg hører, bør Yes trekkes fram, hvis musikk går igjen i flere av sangene her.

Noe av det jeg liker best, både ved Nemo og soloartisten Louveton, er stemmen hans, som er utrykksfull, skjør, men allikevel kraftig. At han synger på et språk jeg ikke forstår, fransk, har ikke noe å si helhetsinntrykket mitt, siden jeg er godt vant med musikere som uttrykker seg på morsmålet sitt.

Av låter jeg kan trekke ut, så står Noè ut, og er nesten en typisk Nemo-låt. Den veksler mellom elektroniske rytmer med en lav vokal og gitar over, og en mer ekstrovert del, der Louveton fyller lungene sine og ørene til lytteren med den typiske godlyden han er kjent for.

Asiatic Grip er en instrumental låt med et tøffere lydbilde, og arabiske influenser sydd inn, med en halvkraftig gitarsolo som går mer mot det Gilmour kreerte i hans glansdager. Ghost in the Mashine er nok et instrumentalt spor som beveger seg mellom prog rock og jazzfusjon. Og avslutningssporet, St. Pètrole, er nok en typisk Yes-influert låt.

Det er helt klart et sterkt soloalbum, men vil nok påstå at jeg liker bedre det Louveton produserer sammen med resten av Nemo.

Lenker:
Facebook

Om Jon Skjeseth (375 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*