Nyhetsfeed

Vindmølledalen!

Circa er en kvartett hvor 50 % av musikerne tidligere har spilt i ikke helt ukjente Yes! Det er Billy Sherwood som trakterer gitarene og som synger, samt Tony Kay som spiller keyboards og Hammond orgel. Circa har holdt på i nesten ti år, og på debuten var også Alan White som har en fortid i Yes med. På agendaen hos Circa står det crossoverprog, og de tre første skivene synes jeg ikke var all verden til musikk. Nå er bandet aktuell med skive nummer fire i kronologien «Valley Of The Windmill».  

Den skiva klokker inn på 52 minutter, og med bare fire låter så er det naturlig nok rimelig lange låter, hvorav «Our Place Under The Sun» er på nesten 20 minutter. Noen band lager lange låter for å være progga, og da blir det ofte låter full av meningsløse passasjer og partier. Til min store glede og overraskelse så kommer Circa denne gang opp med musikk uten kjedelige eller meningsløse passasjer! «Silent Resolve» er nokså ambient og catchy og har blant annet en fin orgelsolo. Låten har også en Yes liknende passasje etter vel fem minutter, og gledelig nok så er bassen veldig tilstedeværende til tider. En lang og fin og lekkert variert proglåt!

Også tidligere omtalte «Our Place Under The Sun» har enkelte Yes liknende øyeblikk, men slike Yes vibber er på ingen måte fremtredener på skiva. «Our Place Under The Sun» er en låt hvor det virkelig skjer mye og det er rikelig med ebbe og flo. Låten utmerker seg med en del overraskende vendinger, og bør være noe for de fleste progheads. Tittellåten er faktisk den aller beste låten på skiva, og byr på mye snacks. Snacks er også den veltilpassede og fine produksjonen. I tillegg er det også en stor glede å oppdage at et band jeg egentlig hadde avskrevet kan lage musikk som trigger meg!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (764 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*