Nyhetsfeed

Jarocho, itsmeno, mariachi og flamenco!

San Luis Potosí er en av Mexico sine 31 delstater, og er en innlandsstat i overgangen mellom det fruktbare Sentral-Mexico og det tørre Nord-Mexico. Her er det også fruktbare forhold for musikk, og her vokste bandet DelDesierto frem og opp. Musikken til kvintetten er folkmetall som er påvirket av folklore fra mange forskjellige plasser i verden, og der er rikelig med proginfluenser i musikken. DelDesierto med forløper har holdt på i fire år men startet som «Desert Calls» som var et folkmetall show med store sniff på Midtøsten sin kultur, og hvor bandet spilte coverlåter av blant annet Orphaned Land og Myrath. I tillegg så jobbet de sammen med Dilshad som er en gruppe arabiske dansere i prosjektet «Sands Of Fire».

Med tiden så oppstod trangen til å skrive egne låter, og således få en egen identitet og et eget og unikt sound. Dermed oppstod bandet DelDesierto i fjor og det ble ei kreativ musikalsk lekegrind med fri flyt av ideer. DelDesierto sin musikk skiller seg så absolutt ut i mengden, og de fusjoner blant annet prespanske rytmer med jarocho, itsmeno, mariachi, flamenco med mer. Vi kan trygt fastslå at DelDesierto har et særegent og karakteristisk sound. Når så dette var på plass så var det jo rimelig naturlig å få ut en debut CD.

«fantastisk coverkunst av Enrique Guerrero”

Debuten het «El Llamado» som oversatt til norsk blir anrop, og skiva består av 7 låter bandet selv har skrevet, og en medley av to Mexicanske folklåter «El Cascabel» og «La Llorona». Den fabelaktige og frodige coverkunsten er faktisk laget av gitaristen i bandet, Enrique Guerrero. DelDesierto betyr oversatt til norsk fra spansk, dessert. Kvintetten er meget aktiv hva gjelder konserter og har delt scene med nasjonale storheter som Savanth, Sensorium, ForginMetal og Aria Infuriata blant annet. Av utenlandske artister så har bandet delt scene med blant annet Tears Of Martyr og Mago De Oz.

 Lenker:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1023 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*