Nyhetsfeed

Fra «Det Uendelige Antall Innsjøers Land»!

Det bør vel egentlig være noe rart med at Finland heter «De Tusen Sjøers Land» for oss nordmenn? Årsaken er at det jo er minst tusen sjøer også i Norge. Kanskje et mer passende navn på Finland som definitivt har flere innsjøer enn Norge, hadde vært «Det Uendelige Antall Innsjøers Land»! Nåvel, selv med mye vann her og der så finnes det jo et og annet menneske som bor i dette landet med den lite nordiske språket. Blant disse er det et levende og pulserende musikkliv, og min siste oppdagelse er bandet Throes Of Dawn. Et band som er en sekstett og ifølge facebook siden deres spiller progressive dark metal. Plateselskapet til Helsinkibandet kategoriserer derimot musikken som atmosfærisk postmetall/prog.

Throes Of Dawn er et band med en lang karriere og har holdt på siden det var vinter OL på Lillehammer i 1994. 20 augusut slipper finnene sin sjette skive «Our Voices Shall Remain» via den velkjente labelen Argonauta Records. Siden karrierestart så har bandet gått en lang vei til der de er i dag. De begynte som et dark metal band i 1994, og i dag er det altså atmosfærisk postmetall som er på agendaen. Bandet sin forrige skive fra 2010 het «The Great Fleet Of Echoes» og ble meget, meget vel mottatt. Her tok for alvor sekstetten siste skritt over i atmosfærisk postmetall. Ei skive fylt med frodige og interessante og kreative progressive lydlandskaper.

«Costin Chioreaunu»

Årets skive følger opp skiva fra 2010, og viser et band som ytterlige har raffinerer soundet sitt. Skiva er rimelig velvoksen med sine 67 minutter, og er eterisk og progressive og med lange herlige gitarpartier, flerelags synther og en krystallklar produksjon.  De som bekjenner seg til band som Solstafir, Anathema og Porcupine Tree vil ifølge presseskrivet kunne digge «Our Voices Shall Remain». Det er Costin Chioreanu kjent fra sitt arbeid med Ulver, Opeth og Paradise Lost som har stått for «the exclusive three panels graphic»!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (764 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*