Nyhetsfeed

Fra «The Horse Capital Of The World».

Mutiny Records er en nyetablert label og ei av de første skivene de står bak er «Beneath The Dark Wide Sky» fra Dream The Electric Sleep. Det er et band som kommer fra Lexington i Kentucky, og byen er USA sin 61 største. Lexington er ikke minst kjent som «The Horse Capital Of The World»! Det er åpenbart også plass til annet enn hester i Lexington da musikkmiljøet også blomstrer. Dream The Electric Sleep har holdt på siden 2009, og «Beneath The Dark Wide Sky» er bandet sin tredje skive. Møysommelig så har amerikanerne opp gjennom årene meislet ut sitt eget særegne sound.

Dream The Electric Sleep kombinerer 70 tallets AOR med 80 tallets darkwave og så krydres det heftig med intensiteten til en hard og spaca postrock. Influensene er utallige og jeg nevner fortløpende, Led Zeppelin, The Beatles, Neurosis, Peter Gabriel, Pink Floyd, Tears For Fears, Soundgarden og The Who. Den nye skiva som slippes i disse dager viser et band som sonisk sett har foretatt en kursendring. Låtmaterialet skiller seg ut fra de to første skivene, og i tillegg så synes trioen at de trengte ekstern hjelp til få det beste ut av hver låt. Bandet kontaktet derfor diverse produsenter og sendte demoer til dem.

Til slutt falt valget på Nick Raskulinecz da kjemien stemte, og fordi de musikalske ideene korrelerte maksimalt. Det bare så i galopp til Nashville og til Rock Falcon Studio, hvor Nick Raskulinecz var på plass. Nick Raskulinecz har forøvrig jobbet med rimelig kjente artister som Foo Fighters, Mastodon, Evanescence, Rush og Alice in Chains. Vel så viktig var det at musikerne i Dream The Electric Sleep syntes at Raskulinecz fikk frem det beste i musikken deres. Foredeling med andre ord. En foredling hvor det stemningsbetonte fyres ytterlige opp og hvor musikken er potent og full av boblende og smittende energi og liv!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside
Twitter

Om Ulf Backstrøm (764 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*