Nyhetsfeed

«The Birth Of Krautrock 1969»

At det fortsatt oppdages skulte musikk skatter i form av gamle opptak i 2016 er smått utrolig. Og ikke nok med det, i dette tilfellet er det snakk om et virkelig betydningsfullt band. Guru Guru Groove Band som var forløperen til Guru Guru. GGGB ble etablert i 1968 av Mani Neumeier og Uli Trepte. Rimelig kjapt så konverterte de bandnavnet til det enklere Guru Guru, og debutskiva het «Ufo» og kom i 1970, og så fulgte det jevnlig nye album frem til den foreløpig siste «Electric Cats» fra 2013. Jeg rangerer den tredje skiva i porteføljen «Känguru» fra 1973 som deres beste, men tyskerne har egentlig mange andre skiver av høy kvalitet. jeg må vedgå at det er en del av albumene som er alt annet enn bra! I tillegg til at «Känguru» kom i 73 uttalte Mani Neumeier samme år at «We`re not cosmic rock, we`re comic rock»!

21 album er det ikke alle band forunt å få ut, og som nevnt det er snakk om mye bra musikk. Nå viser det seg altså at det var ei skive til. Den heter passende nok «The Birth Of Krautrock 1969», og kan beste beskrives som «A real musical gem discovered»! Skiva ble til i et lite studio i Heidelberg med den tidligere omtalte duoen Mani Neumeier og Uli Trepte, samt en drøss med gjestemusikere. Musikalsk går det i fri dressur og det jammes og improviseres til tusen. Skiva er grunnlaget og inspirasjonskilden for mye av den musikken som fremtidige krautrockband skal utøve. Derfor er som nevnt tidligere tittelen «The Birth Of Krautrock 1969» en meget velegnet tittel.

«forandringens vinder blåste friskt og heftig»

Allerede i 1967 spilte Trepte og Neumeier sammen, og da i det for mange totalt ukjente bandet Free Jazz Trio Irene Schweiser Group. Så kan en spør seg hva er det med tyskere og ofte tungvinte bandnavn? Noe en ikke trenger å spør om er hvem som først påvirket Trepte og Neumeier. Svaret der er, Jimi Hendrix. Da duoen hørte Hendrix første gang på radioen ble de helt satt ut og himmelstormende henrykket av hans «tripped out sound». Der og da bestemte de seg for å lage musikk som ingen hadde hørt før og som følgelig var stenket i progressiv tenkning. Timingen var perfekt for på slutten av 60 tallet så kom den musikalske revolusjon og forandringens vinder blåste friskt og heftig.

Inspirasjonen til musikken hentet de fra artister som The Mothers Of Invention, Karl Heinz Stockhausen, Albert Ayer, Pink Floyd og fra indisk musikk. I sum førte all den inspirasjonen til et konsept og en musikk basert på kollektiv fristils improvisasjoner. Tanken var alle musikerne var likeverdige og alle instrumentene spilte en like viktig rolle. Resultatet ble til et gigantisk sound med to Marsahall forsterkere og Neumeier sin kreative tromming i sentrum. De øvd og øvde og langsomt så ble konseptet og ideene til virkelighet, og det bar til tidligere nevnte studio i Heidelberg.

«I LSD rus»

Godt rusa på LSD spilte de natta lang og mer til og fikk hjelp av gjesteartister på vokal, gitarer og saksofoner. Musikken ble kjørt gjennom et ekko maskinen, og det skapte det «spaca» uttrykket. Av en eller annen årsak jeg ikke har brakt på det rene så ble disse opptakene liggende å støve ned helt til Mani Neumeier nå nesten femti år senere gjenoppdager de. Følgelig er musikken på «The Birth Of Krautrock 1969» nå for første gang tilgjengelig for alle musikkelskere. I tillegg så ble skiva innspilt fem år før noen brukte betegnelsen krautrock.

Lenker:
Facebook

Hjemmeside
Myspace

Om Ulf Backstrøm (976 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*