Nyhetsfeed

Der dystopier råder?!

På slutten av 2014 oppstod Nulla+ initiert av gitarist, bassist og vokalist Paolo Lombardi. Konseptet var å skape musikk som hadde klare linker til 90 tallets minimalistisk sortmetall og å kombinere dette med et hardcore sound. For å klare å oppnå dette fikk Lombardi med seg Riccardo Mencarelli på trommer, og tilvirkningen av debutskiva «Stornelli Distopici» kunne begynne. Om jeg ikke er helt feil så betyr «Stornelli Distopici» oversatt til norsk dystopisk stær! Det gir egentlig ingen mening, men er kanskje en metafor eller en annen nyanse inne det italienske språk som blir «lost in translation»? Her er det kanskje tanken at vi lever i en verden hvor dystopier råder, som en motsats til Utopia!?

Litterære dystopier har som oftest negative motiver som er marerittaktige, foruroligende, nedtrykkende og skremmende.  Samfunnet fremstår som satiriske vrengebilder på forfatterens samtid eller som advarsler mot samfunnsmessige utviklinger i forfatterens samtid. Uansett så er «Stornelli Distopici» inspirert av «Stornelli», som er dikt fra slutten av middelalderen/begynnelsen av renessansen. Disse diktene er av natur sterkt satiriske, og i Nulla+ tapning er det elleve låter fult med en uhyggelig stemning. Å si at Nulla+ er et muntert band med lystig lyrikk er selvsagt bare tull! Her er snakk om bekmørk lyrikk og kanskje en tanke for at vi lever i en verden hvor dystopien råder!?

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*