Nyhetsfeed

Lynkjapt ut av startblokkene!

Texasbandet Valeluna er et band som ved oppstart i februar 2014 kom lynkjapt ut av startblokkene. Det manifesterte seg ved at de allerede samme år ble kåret til «Best Rock Band» i Texas Buzz Music Awards. Like etterpå slapp kvintetten sin debut «In Your Abscense». I disse dager er bandet som er hjemmehørende i Houston ute med sitt andre verk «Affinity». Ei skive som viser at Valeluna har utviklet seg siden debuten, og for alvor begynner å få et særegent sound. Et sound som henter inspirasjon fra utallige og vidt forskjellige musikalske kilder.

Variert og spennende er ofte et passende stikkord for Valeuna som tidvis sniffer på den atmosfæriske postrocken islandske band med Sigur Rós i spissen leverer. Det er også flust med klassisk rock påvirkning, og låtstrukturen er progressiv drenert. Det er en musikalsk reise hvor lytteren går fra beroligende lydbilder i postrock landskap til store orkestreringer. Midt i stemningbaserte lylandskaper så kommer det plutselig er growl-vokal som på låten «Epilogue: Between Us, Earth». Når growl-vokalen er en mulighet i uttrykket som brukes med omhu så blir den ofte et fantastisk hjelpemiddel til å skape kontraster og dynamikk. Omhu er også en ofte korrekt betegnelse på mye av det Valeluna gjør. Det er også rimelig å anta at Texanerne nå er modne for å bli et respektert navn også utenfor hjemstaten for det har de kvaliteter til. En kvalitet er det også at lytteren tidvis kan forvente det uventede.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside
Twitter

Om Ulf Backstrøm (653 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*