Nyhetsfeed

Space Alien Metal

Chaos Venture fra Italia kaller musikken sin Space Alien Metal og det er jo et blomstrende uttrykk som på sitt vis står til hjembyen til bandet! Hjembyen er Firenze, og det navnet kommer fra det latinske order «florentina» som betyr den blomstrende! Firenze er en by i provinsen med samme navn, og byen er regionshovedstad i Toscana i det nordlige Italia. Fra 1865 til 1870 var byen også hovedstad i Kongedømmet Italia. Firenzebandet sin debutskive «Chaos Venture 1.0» ble sluppet via Underground Sympony. Det verket har faktisk blitt møtt med til dels stående ovasjoner, og har åpenbart truffet en streng hos de som bekjenner seg til cosmic spacemetal og tilstøtende sjangre.

Chaos Venture er en sekstett som finner det nødvendig med to synth- og keyboardsspillere, og det forteller om et band som til tider ønsker å nærmest teppelegge musikken sin med tangentlyder. Stifterne av Chaos Venture var nettopp herrene Andrea De Paoli kjent fra Labyrinth og Shadow Of Steele og Christian Casine. Begge to er tangentvirtuoser, og det er derfor ikke så overraskende at det ble «Space Alien Metal». På «Chaos Venture 1.0» er det hanket inn mye mer enn en håndfull gjestemusikere! De mest kjente gjestene er Richard Barbieri fra Porcupine Tree, og Kevin Moore kjent fra det for mange ukjente men uhyre spennende bandet Office Of Strategic Influence (OSI).

“Soundtrack til månelandingen”

«Chaos Venture 1.0» er en konseptuell reise gjennom «outer space» og det trekkes veksler på å blande elektronisk musikk med den ambiente sfære og prog. Gitararrangementene er av den kraftfulle typen, og sammen med eterisk vokal og keyboards er det kjernen i musikken. Musikken bør være velegnet for de som liker kosmiske eskapader som tillater lytteren å lytte til varierte og/eller spennende lydlandskaper. Faktisk så har NASA fattet interesse for musikken og vil bruke den som «soundtrack» for å understøtte en dokumentar om månelandingen i 1969.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (764 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*