Nyhetsfeed

Ambisiøs sortmetall.

Den portugisiske sortmetall scenen er faktisk gjenstand for en stadig økende interesse og fascinasjon på verdensbasis, men selvsagt også i hjemlandet. Det formelig popper frem nye sulte og dyktige kvalitetsband som utfordrer de etablerte bandene. Slikt kan ikke være annet enn bra da sunn konkurranse alltid fører til at det strebes etter å bli bedre og utvikle seg. Likevel er det ingen sortmetallband i Portugal som har holdt så høyt nivå over så mange år som Inthyflesh har gjort gjennom snart 16 år. Bandet har laget utallige EP, CD, split CD og demoer og har vist en sann hengivenhet til sortmetall og er svært dedikerte til sortmetall konseptet.

Portugiserne er nå aktuell med en ny og massive CD som de passende nok kaller «The Flaming Death». Når jeg sier massiv så tenker jeg på spilletiden. 122 minutter er store mengder musikk som er hva de to CD-ene byr på. 17 låter er det på skivene som slippes via Blackseed Productions  9 september. Ord som ambisiøst er nok passende for å beskrive hva kvartetten nå kommer opp med. Bandet leder oss til de mørkeste steder i menneskesinnet og i det åndelige.

Det er en iskald og genuint stemningsfull og atmosfærisk sortmetall som er på agendaen, og det er intense saker. Intensiteten kommer selvsagt fra en vegg av gitarer som slår mot lytteren, og det er flust med intense og skarpe riff. Rytmisk er det heftig med pulserende bass og kraftig dynamisk tromming i rått samklang. Det hele toppes med en voldsom og for mange overbevisende vokal hvor vokalisten formelig vrenger sjela si. Sortmetall for fansen av sjangeren kort sagt!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*