Nyhetsfeed

Risikosport!?

Å bo i Iran og lage rytmisk musikk kan kanskje være på grensen til en risikosport? Den sporten utøves av Farzad Golpayegani, og han er nå aktuell med sin nye skive “Seven”. Ikke overraskende er det skive nummer 7 i kronologien. Det er faktisk den første med vokal, og slik sett er nok det et smart trekk da vokalbasert musikk nok foretrekkes av de fleste musikkelskere. Golpayegani spiller en progmetall hvor shredding fra hans 7 strengers gitar ofte er i sentrum. Han er en ekstremt kompetent musiker og de harde med utsøkte riffene står formelig i kø, og bassen trakterer Ali Sanaei med bravur. I bakgrunnen er det et snev av orkestrale arrangementer, og hans elektriske fiolin lyder utsøkt og meget bra.

«Seven» er ei skive hvor Farzad Golpayegani gjør alt selv unntatt basslinjene. D.v.s. at han skriver låtene, spiller alle instrumentene, han arrangerer låtene, han mikser, mastrer og produserer skiva. I tillegg så har han laget coverkunsten som er stilig nok med ei hånd med syv fingre. Så vidt jeg vet har selvsagt ikke Farzad Golpayegani syv fingre på hendene sin! Det forhindrer han ikke fra en gang å undervise i gitarspilling, men tvert imot det var nok en fordel med de vanligvis tilmålte fem når han underviste da han var pur ung.

At denne iraneren er en dedikert musiker er hevet over tvil, og han er også multiinstrumentalist og autodidakt. Han har gjennom konsentrerte øving i bøtter og spann og studier lært seg å spille diverse gitarer herunder hans kjære 7 strenger som har en særegen lyd. I tillegg spiller han trommer, perkusjon, keyboards, bass og han behersker et studios mange muligheter til fingerspissene. I musikken til Golpayegani finnes det også enkelte nikk mot jazzens forunderlige verden.

“Prog i Iran”

Musikk fra Iran er nok mer enn rimelig ukjent i Norge, men foruten Farzad Golpayegani er det listet opp seks andre artister hos Progarchives. Across The Waves spiller ambient/postrock/metall/shoegaze, mens Ahoora spiller crossoverprog. Arashk har gått i opplag, mens spilte en hardprog. Agah Bahari driver med prometall, mens Salim Ghazi Saeedi spiller crossoverprog. Saeedi har jeg for øvrig snakket mye med, og bortsett fra at han er en svært hyggelig fyr så lager han spennende musikk. Mavara spiller crossoverprog.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1019 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*