Nyhetsfeed

Offentlige henrettelser i Afrika!

Gjennom fem album har den amerikanske trioen brukt de mest brukte dynamiske virkemidlene postrock rår over, og det i deres egen tapning smart nok. Det ambuleres mellom rolig og mer støyende, det stoppes og startes opp igjen, og det øker og minker osv. Å kalle seg Russian Circles og så kommer fra Chicago er egentlig bare helt ok vel?! 5 august er amerikanerne klar med sin sjette utgivelse som de kaller «Guidance», og som består av syv låter. Skiva er produsert av Kurt Ballou  kjent fra band som Converge, Kvelertak og Baptists. Verket kommer ut vi labelen Sargent House som har gitt ut de forrige skivene.

Russian Circles er kjent for å operer i gråsonen mellom postrock og postmetall og så fråtse med å hente elementer fra de mest usannsynlige sjangre. Noiserock, krautrock, post hardcore, metall, ingenting skal være uprøvd hos Russian Circles. Det gjør bandet uforutsigbart og spennende, men om det ikke funker så kan det bli en flau bris. På den forrige skiva «Memorial» hentet trioen inn keybaords, diverse strykere og gjestevokal av Chelsea Wolfe.

På “Guidance” er Russian Circles enda mer vågale og utfordrende enn noensinne, og skiva er inspirert av en håndfull bilder partneren til bassisten Brian Cook fikk på jobb. Bilder som ble overlevert uten mer forklaring og som var fra offentlig henrettelser i Afrika. «Mota» og «Lisboa» er de to mest melodiøse låtene, men med en herlig melankoli og skjønnhet og spekket med lekker kordprogresjon.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside
Twitter

Om Ulf Backstrøm (846 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*