Nyhetsfeed

Lek med bokstaver!

Doracor er et musikkonsept fra Italia som til de grader er ledet av tangentmagikeren og trommeslageren Corrado Sardella. Corrado Sardella må en gang ha sittet og lekt seg med å stokke om på bokstavene i fornavnet sitt for plutselig så poppet anagrammet Doracor opp. Denne begivenheten har nok funnet sted før tusenårsskifte for bandet Doracor ga ut sitt første album «The Long Pathway» i 1997. Det var ei skive som kun Sardella spilt på. Med årene så kom det skiver rimelig kjapt, og stadig så dukket det opp flere og flere gjestemusikere. Vi kan fastslå at prosjektet Doracor med tiden vokste seg rimelig stort og noen vil til og med mene at svulstig er et passende uttrykk. Skive nummer åtte «La Vita Che Cade» kom i 2011, og nå fem år senere er det nytt verk på gang.

Årets skive «Passioni Postmoderne Di Un Musicista Errante» er dobbel og med nesten halvannen time musikk, og med ikke mindre enn 15 gjestemusikere! De mest kjente er nok Red Canzian (I Pooh) på båndløs bass, Kostas Milonas (Paradox, Sunburst) på trommer, Roberto Tiranti (Labyrinth, Mangala Vallis) på vokal og Alessandro Corvaglia (La Maschera Di Cera, Delirium) på vokal. «Passioni Postmoderne Di Un Musicista Errante» er til de grader et ambisiøst verk, og er konseptuell. Konseptet er linket opp mot og inspirert av teorien om biosentrisme av forskeren Robert Lanza. Kort fortalt og svært forenklet så går Lanza sine teorier spesielt på temaet minner og erfaringer fra nåværende liv og fra tidligere liv!

«Passioni Postmoderne Di Un Musicista Errante» er en lang musikalsk reise som i hovedsak er viet til det instrumentale. Coverkunsten er nydelig og futuristisk, og inspirert av pc-spillet «Machinarium».  Det er ikke til å underslå at musikken på skivene er dominert av Sardello sine utallige varianter av tangent instrumenter. Tradisjonelt så appellerer musikken til Doracor til de som liker de symfoniske sidene av band som Marillion, Genesis og IQ. Av italienske band så har Doractor en del fellestrekk med Moongarden, The Throne Of Monuments og Germinal.

Lenke:
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (912 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*