Nyhetsfeed

Fra byen hvor Karlsbroen «bor»!

Face The Day oppstod på restene av det tsjekkiske bandet Mindwork som syslet med prog/thrash/dødsmetall. Når så Martin Schuster og Filip Kittnar forlot Mindwork hadde de lyst til å lage progressiv musikk. Slik ble det og det ble en melankolsk prog som kom på agendaen. For et par år siden kom singelen «Losing Anima», mens Prahabandet nå er aktuelle med debutskiva «Corroding Dreams». Det er ei skive som virkelig mange av kritikerne har trykket til sitt bryst, og brukt store ord om.

Martin Schuster gjør det meste i Face The Day nå fordi Zdenek Sikyr kun spiller trommer på skiva, og trommelyden er innspilt ved Studio Hostivar. Schuster spiller alle de andre instrumentene, og han har også stått for all låtsnekringen og produksjonen ved Face The Sound Studio. Resultatet er en musikk som har visse fellestrekk med artister som Steven Wilson, Sanguine Hum og Pineapple Thief. Det er dynamikk nok da de mer rolige og stemningsfulle partiene ofte alternerer med rett så harde gitarlinjer.

«Karlův Most»

Karlsbroen skrives på tsjekkisk Karlův Most, og er den verdensberømte broen i Praha. Den ble påbegynt i 1357 av Karl IV, er bygget av bøhmisk sandstein, og legenden sier at det ble gitt ordre om å blande egg i mørtelen for å gjøre den sterkere. Mot slutten av 1600 tallet og på begynnelsen av 1700 tallet fikk broen dagens utseende da det ble utplassert barokkstatuer på pilarene. Karlsbroen har vært gjenstand for diverse flommer som har ført til ødeleggelser, men er alltid blitt restaurert og tilbakeført til gammel storhet.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (876 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*