«Tips Zum Selbstmord»!

Tweet

Den vestligste byen i Tyskland heter Aachen, og bortsett fra denne geografiske digresjonen har også byen produsert to kjente krautrockband. Det eldste av disse er Necronomicon som tok navnet fra en novelle av H.P. Lovecraft (Howard Phillips Lovecraft). I 1972 ga tyskerne ut sin eneste skive, og den hadde en tittel som vekket virkelig oppsikt. «Tips Zum Selbstmord»! Det måtte bare bli rabalder med en slik tittel! I 1981 gikk så Aachen stolthet/skam i opplag, men i det minste så har de etterlatt seg en legendarisk kult-LP. På begynnelsen av 1990 tallet var det et nytt band fra Aachen som hevet krautrockfanen, og lot den vaier friskt. Electric Orange var navnet, og det var herrene Dirk Bittner og Dirk Jan Müller som var fanebærere.

Nevnte fane har nå vaiet i snart 25 år, og første skive kom i 1993 og var selvtitulert. De seks første skivene var alle ok musikk, men det var ingen praktverk å spore før året 2005, da kom skiva «Fleischwerk» som virkelig stod fjellstøtt på egne ben og Electric Orange ble er virkelig bra krautrockband med et moderne og oppdatert sound. Et sound som de er temmelig alene om, men med elektroniske elementer inspirert av Tangerine Dream og Popol Vuh, og med rytmikk inspirert av Can og Kraftwerk. Etter det har tyskerne levert mye spennende og bra med unntak av den skuffende «XX» fra 2012. Aller best er nok «Morbus» fra 2007 og «Volume 10» fra 2014 som faktisk var skive 12! Til sammen 13 skiver.

«Orginalt og særpreget»

Nå er kvartetten klar med sitt fjortende verk «Misophonia» som er på velvoksne 75,46 minutter! Det er ei skive som det skjer mye på, og noe av årsaken er et utall instrumenter som gjør at Electric Orange kan «trylle frem» tilnærmet uendelig med original og særpreget musikk. En musikk som krever sin lytter da det virkelig er mye stunts, krumspring og lyder å forholde seg til, og hodetelefoner er obligatorisk for å få med seg alt. I tillegg kreves det diverse gjennomlyttinger for i det minste så smått å begynne å trenge inn i musikken. Her er musikerne og deres respektive instrumenter,

– Dirk Jan Müller / Farfisa compact, Hammond, Erebus, Solina string ensemble, MU modular synthesizer, Roland system 1
– Tom Rückwald / electric bass, fuzz bass, synthesizer bass, bottle bass
– Dirk Bittner / guitars, zither, mandolin, trumpet, phonofiddle, congas, bongos, cajon, voice
– Georg Mohnheim / drums, percussion, cymbals, beerbottles on carpet

Lenker:
Facebook
Hjemmeside
Bandcamp