Nyhetsfeed

Enkelt, men 100 & kunstnerisk forsvarlig!

Mimes On Rollercoasters™ er et Chicagoband som har eksistert i vel fem år nå, og som i sin tid var initiert av Mark Ruester. Tanken bak bandet var at det skulle være et uavhengig soloprosjekt uten et plateselskap bak som krevde en «mainstream» musikk for å selge i bøtter og spann. Mimes On Rollercoasters™ skulle være en tumleplass for en musikk uten kreative begrensinger. Ruester har utallige år bak seg som komponist og musiker, og har en forkjærlighet for prog og konseptuell musikk. Så langt er det kommet tre skiver, og nylig kom den fjerde skiva «Rock It!». Ikke akkurat den mest sprelske tittelen jeg har hørt må jeg vedgå!

Mer sprelsk for ikke å si interessant er konseptet som hver ny skive avdekker nye episoder av. Det er et oppdiktet eventyr om Marcel & Mimi Mime som er maskotene som musikken til Mimes On Rollercoasters™ er bygd på. Mark Ruester er en av utallige artister som normalt sett aldri vil lage musikk som har stor kommersiell suksess, eller bli kjent verden rundt. Han er bare en dedikert musiker som virkelig elsker å jobbe med musikk og som gjør ting enkelt men 100 & kunstnerisk forsvarlig. I tillegg så kan han åpenbart leve av sin store lidenskap, og det er noe jeg unner hengivende musikere.

Derfor tar for eksempel en gammel kamerat som heter Greg Teresi seg av gitarene på den nye skive. Døtrene stiller også opp! Chessie spiller fløyte og Adeline alt saksofon. Resten tar Ruester seg av, og musikken som frembringes er nok en rimelig retro prog som nok mest vil appellere til godt voksne progelskere i USA. I Asia og Europa så er ifølge Ruester faktisk fansen mye yngre overraskende nok! Mimes On Rollercoasters™ spiller foreløpig ikke konserter, fordi det er fokus på å snekre og utgi hva de selv kaller god og tidløs musikk. Kanskje vil det bli mer fokus på konsertvirksomhet på et senere tidspunkt sier imdlertid Ruester.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (764 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*