Nyhetsfeed

Fra Fiasco Records!

Forløperen til menneskene, homo erectus dukket opp for 1.8 millioner år siden. Det aller eldste eksemplaret av nevnte skapning er funnet på Java som tilhører Indonesia. I så måte var Indonesia først ut, men når det gjelder rock og metall så har de vært rimelig sent ute og noe stort rockmiljø har ikke landet tradisjonelt sett hatt. I moderne tid så dukker det faktisk opp enkelte bra band fra dette på flere måter gigantisk store landet. Min siste oppdagelse fra Indonesia er bandet Flag Of Hate, som spiller gotisk metall og som er inne i sitt ellevte leveår. Bandet kommer fra South Jakarta som er en av fem byer innen kjempebyen Jakarta. Flag Of Hate er inspirert av band som Nightwish, Abigail Williams, Moonspell og Evanescence. Indonesierne er nå aktuelle med sitt debutalbum som de har kalt “White Light”. Skiva kommer ut på Fiasco Records, og det er en indonesisk label med et rimelig sprøtt navn synes jeg.

Som denne oversikten viser så er det noen band fra Indonesia, og spesielt så er det innen sjangeren jazzrock/fusion som indonesierne har et vist utvalg av band. Simak Dialog er et eksellent band som jeg trygt kan anbefale. Også Discus har høyt nivå på sin RIO/Avantprog, og enkelte av de eldre skivene til Kekal holder bra nivå. Guru Gipsy sin skive fra 1977 er en ukjent musikalsk skatt for mange, og I Know You Well Miss Clara er et regelrett eksellent band.

Hvor eksellent det er å bo i et land som bare består av øyer er jeg i tvil om, og Indonesia består av 17508 øyer, men bare 6000 er bebodd. Av disse igjen så er Java, Bali, Irian Jaya, Sulawasi, Sumatra og Kalimantan de seks største og mest bebodde. Med en befolkning på om lag 237,5 millioner mennesker er Indonesia det fjerde mest folkerike landet i verden, og det landet som har flest muslimer og det er verdens tredje største demokrati etter India og USA. Det har vært holdt frie valg siden 1998, og hovedstaden er Jakarta.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1021 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*