Nyhetsfeed

Lidenskapelig forhold til musikk!

Det er ingen tvil om at det spirer og gror i brasiliansk rock og metall, og stadig så dukker det opp nye band som er spennende. Kvintetten Crowley er et av de nye bandene, og de er hjemmehørende i Ciudad Autónoma De Buenos Aires.  Byen som er oppkalt etter de sjøfarendes skytshelgen, Santa María del Buen Aire og til vanlig kalles Buenos Aires. Crowley spiller hva de selv kaller alternativ rock som tidvis er symfonisk. Musikken bare blir til uten at brasilianerne tenker så mye på sjanger. Det som er viktig er å lage god musikk som er utfordrende og som bygger på tanker og ideer fra musikerne i Crowley.  Bandnavnet er hentet fra at mange profeter og tenkere fra ulike kulturer har spedt en felles tankegang om relasjoner mellom mennesker.

Gitaristen Jonathan Cortazzi som er bandet sin talsperson synes imidlertid at å utvikle det emosjonelle konseptet med en slik rå og ferdigtenkt fremgangsmåte ikke er tiltalende. Tankene til Edward Alexander Crowley finner Cortazzi og co. tiltalende, og følgelig så er det fra denne mannen inspirasjonen til bandnavnet ble hentet. Aleister Crowley var en mystiker og magiker som profilerte seg som dikter, sjakkspiller, fjellklatrer og forfatter. I løpet av sitt liv greide han å bli både berømt og beryktet. Crowley grunnla en ny skole, tenkesett eller religion om en vil som han kalte Thelma som er det greske ordet for vilje. Konseptet er kort fortalt et bud om en revolusjon i den menneskelige tanke, liv og samfunn grunnlagt på den ene høyeste lov: «Gjør hva du vil»! Eller mer utfyllende, «Gjør hva du vil skal være hele loven» og «Kjærlighet er loven, kjærlighet i henhold til vilje»!

«et tilfeldig møte»

Cortazzi sier videre at, «Som en musikalsk gruppe, prøver vi å designe musikk som får tankene til å vibrere, og derved får lytteren nærmere sin egen vilje og å kjenne bare kjærlighet og det er anerkjent som en universell lov for å eksistere». Jeg kan trygt fastslå at lyrisk sett er Crowley uhyre beviste på at tekstene skal ha mening, og de trekker selv frem låtene «Gargentua» og «Virus Homo Sapiens» som to låter som tar opp essensielle spørsmål. Bandet Crowley ble til ved et tilfeldig møte i en bar klokken 2 om natten mellom Cortazzi og vokalist Marcos Dirisio. De fant fort tonen og improviserte noen låter fra sine favorittartister på en akustisk gitar. Ganske kjapt ble de enige om å starte band som laget låter som var uten forfengelighet, men med berikende tekster og inspirerende musikk.

Det skulle vise seg å være en lang og tornefull vei. Eller som bandet uttrykker det i låten «Contra Los Dueños Del Sol», «Livet er ikke rettferdig og slett ikke lett, og for å erobre så må du kjempe». Marcos Dirisio fikk i tillegg helseproblemer og måtte operer hofte og kne, men kjempet seg tilbake. «Jeg skal gå opp … oppreist. Jeg skal gå opp … oppreist!» (Vers fra «Sin Culpables»). Likevel så ble det stadig smidd nye låter, men det var mye oppoverbakke med diverse problemer. Uansett så ble det studiotid og debutalbumet «Cartarsis» ble innspilt, og siste medlem i kvintetten bassisten Leandro Desplats, kalt «Desplu», kom med. De øvrige er gitaristen med samme navn som en verdenskjent fotballspiller, Fernando Torres og trommeslageren Marcos Heck.

Selv om debuten nylig er sluppet så er Crowley godt i gang med ei ny skive, og de er ivrige etter å gi konserter for da får de virkelig kontakt med lytterne. Argentinerne er et emosjonelt folkeslag, og på konsertene kommer det ofte flust med publikum som er svært lidenskapelige og som gir lyd fra seg. Argentina er for øvrig en musikalsk smeltedigel og musikkstiler fra hele verden blir vel mottatt. På 70 tallet var det et rimelig aktivt musikkmiljø for prog og psykedelisk musikk i tangolandet. Spesielt band som Almendra og Sui Generis var viktige og dyktige aktører. Begge de nevnte bandene var sterkt påvirket av britisk prog, og har betydd enormt for utbredelsen av prog i Argentina.

«musikk som luft til kroppen!»

I Buenos Aires så å si puster vi musikk som luft til kroppen sier Cortazzi! Musikken er allestedsnærværende fra små intime show til store stadion arrangementer. Lidenskapen til musikk viser seg også ved at en av tre har på seg hodetelefoner og lytter til musikk på offentlige steder. Det formelig vrimler med gatemusikanter i hele sentrum i byen og på torg, t-banen osv. Natta i storbyen er varm og deilig og kombinert med at det formelig strømmer ut musikk fra barer, puber, show, fortausrestauranter osv. er det åpenbart en plass jeg hadde kost meg! Billett til Buenos Aires er nå rekvirert!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside
Twitter

Om Ulf Backstrøm (846 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*