Nyhetsfeed

«More serious and primitive»

14 oktober er satt som slippdatoen for den nye skiva «Artic Thunder» av Darkthrone. Skiva slippes via labelen Peaceville Records og coverkunsten er det Fenriz (Gylve Nagell) som har stått for. Bildet er for øvrig fra en campingtur i Spålsberget i Nordmarka som Fenriz var på. Selve albumtittelen stammer fra et mega obskurt norsk band fra 80 tallet, og disse har gitt tillatelse til å bruke deres bandnavn som platetittel. Nocturno Culto (Ted Arvid Skjellum) har denne gang stått for 100% av vokalen. Darkthroneduoen sier at det nye albumet er, «more serious and primitive»!

Forløperen til Darkthrone het Black Death og dukket opp så langt tilbake som i 1986 og spilte en blanding av punk og dødsmetall. Mot slutten av 1987 ble det navneskiftet til Drakthrone, og etter ha gitt ut en rekke demoer på kassett ble det kontrakt med nylig omtalte Peaceville Records i 1990. Det samarbeidet resulterte i debuten «Soulside Journey» året etter. Et album som inneholdt flere sortmetall elementer, men som i hovesak var et dødsmetall album med ren produskjson og progressivt teknisk spilling. Senere har Darktrone flere ganger skifte musikalsk retning i sin søken etter å stadig utvikle seg og ikke stivne i et mønster. På deres Facebook side står det nå at de spiller heavy-rock-speed-metal.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1893 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*