Nyhetsfeed

Utforsker progskogen mer og mer.

Om fem uker nedkommer Stockholmbandet Opeth med ny skive, «Sorceress» som slippes via Nuclear Blast. Det er et gledelig slipp som jeg virkelig ser frem til, og de generelle forventningene til Mikael Åkerfeldt og co. er da også skyhøye. Årsaken er at bandet sine to siste slipp «Heritage» fra 2011 og «Pale Communion» var to praktverk. Praktverk fordi svenskene på en kreativ og forbilledlig måte klarte å forene rock, prog og metall. Årets skive er ifølge den musikalske jungeltelegrafen er verdig oppfølger, og da er det jo bare å vente i spenning på «Sorceress» og håpe at det blir musikalsk trolldom som står til navnet på skiva! Ei skive som for øvrig blir den tolvte utgivelsen fra den svenske kvintetten siden debuten «Orchid» i 1995.

Nevnte «Orchid» er nok svenskenes minst interessante skive, men en ok debut. Den gang spilte bandet en musikk som enklest kan karakteriseres som dødsmetall av den melodiske typen, men også noen mer aggressive elementer kan spores. Musikken til Opeth har tradisjonelt sett vært gitarorientert med heftige riff. Enkelte partier har vært smykket med akustisk gitar og melodiske soloer og en flørt med skandinavisk folklore ga lydbildet merverdi. Langsomt men sikkert så har Opeth «utforsket progskogen» mer og mer, og blitt et progmetall band med tentakler mot hardprog segmentet. Mikael Åkerfeldt har virkelig lagt ned mye arbeid i det vokale og utviklet sin renvokal slik at han i dag fremstår som svært dyktig i både growl- og renvoal.

«Sydney Opera House»

6 februar 2017 skal Opeth gjeste Sydney Opera House, og det er noe dette flotte bandet gleder seg til. Svenskene vil i kengurulandet spille et «set» med fokus på å feire reutgivelsen av de to skivene «Damnation & Deliverance» fra h.h.v. 2002 og 2003. Selvsagt vil nevnte «set» ha fokus på låter fra «Damnation & Deliverance». I tillegg er planen i Sydney et andre «set» som inkluderer gamle og nyere låter fra bandets store «backkatalog». Et så spennende opplegg som Opeth her leverer er heldigvis ikke er engangsforeteelse, og de samme «settene» vil bli spilt i Radio City Music Hall i New York 1 oktober 2017, og i The SSE Arena, Wembley i november 2017.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (3029 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*