Nyhetsfeed

Kjærlighet, gambling og giftermål!

Las Vegas i Nevada er nok en by de fleste av oss kjenner til, og da tenker vi på diverse kasinoer sannsynligvis? Mindre kjent er det kanskje at det er flust med bryllupskapeller og at 150 mennesker gifter seg her hver dag? Nå foregår det åpenbart mer enn giftermål og gambling i Las Vegas, og det hardtarbeidende og dyktige bandet Amarrionette er hjemmehørende i byen. I løpet av de siste fem årene har kvintetten sluppet fem album, og den siste skiva «Repeating History» ble sluppet for få dager siden. En slik utgivelsesfrekvens er det ytterst få seriøse musikere som kan matche. Når vi så også vet at Amarrionette er uhyre aktive hva gjelder konserter så skjønner vi at dette er et band som lever og ånder for musikken sin. Fortjent nok så har amerikanerne fått en stadig voksende fanbase.

Sentralt i lydbildet til Amarrionette er vokalen til Quin White, og jeg kunne skrevet mye om den, men hør heller selv og gjør deg opp en mening. Siden forrige skive så har amerikanerne forandret seg kraftig og fremstår med mye mer samhandling og kraft. Skiva er også bandet sin første som slippes via indielabelen Esque Records.

Quin White sier at, «skiva er i hovedsak om kjærlighet, og «My Body Says» tar opp hvordan fristelse kan ødelegge perfekt kjærlighet», og «If You Knew Me» er om hvordan stadig vekk skyve fra seg kjærlighet». «Twisted» er om kjærlighet mellom to mennesker som blir mistolket. På «All I Have» er det hip hop influenser, og det er naturlig å spørre hvor slike influenser kommer fra? Til det svarer White at han at han overhodet ikke blir inspirert av dagen hip hop artister. Derimot finner White inspirasjon fra undergrunnsartister som Social Club, John Givez, NF, Andy Mineo og Lecrae. I den forstand Amarrionette likner noe andre artister så er det snakk om Coheed And Cambria!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1027 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*