Nyhetsfeed

Atena: Vennekonsert

Foto: Boris Danielsen

I dag står to av Oslos metalcoreband sammen med poppunk gruppa Life Lessons, på John Dee til noe som mest oppleves som en vennekonsert.

Halcyon Days har jeg dekket tidligere, og er det noe som slår meg i kveld, er hvor mye bedre liveband de er blitt. Musikken de spiller er ganske straight frem metalcore, med en gitarist som står for de melodiske delene av lydbildet, og to vokalister som kapper om hvem som kan øke energinivået på scenen mest mulig, men den rene vokalen klarer knapt å holde tonen i noe av det han synger.

Hva som begynner bra blir fort ganske enspora, siden det er knapt med variasjon i låtmaterialet deres eller hos de to growlerne. De har helt klart hardheten og energien i musikken, men uten noe særlig rytmeskift og bare standariserte melodier blir det bare kjedelig.

Det andre bandet som går opp er Life Lessons. De påstår at de spiller pop punk, et begrep jeg ikke er ukjent med, men har gjort mitt beste for å unngå, og av hva jeg hører i kveld har jeg hatt rett i denne unngåelsen. Jeg vil vel best beskrive musikken deres som å høre amerikanske «punkeband» fra tidlig nittitall, som Offspring, bare at de ikke har noen catchy melodiene, som det er bandet er kjent for, eventuelt et hvilket som helst band som er putta inn i et skateboard spill de siste tjue åra.

Jeg hadde på forhånd trodd at jeg skulle klare å overleve noen sanger av bandet, men det går knapt to sanger før jeg styrter ut derfra. Meloditeft, teknikk, en kompetent vokalist, koring som løfter musikken, eller «whatever» talent, er ikke noe du finner i løpet dette andre settet. Jeg blir fysisk dårlig og ørene mine pines de få minuttene jeg blir utsatt for dette makkverket de kaller «musikk». Greit at bandet er venner med noen i de andre banda, men skal du vokse fanskaren din, så ikke del scene med et band som deler null kvaliteter med din egen musikk, og drar dere ned i møkka, mer enn hvis dere skulle satt en nybegynner på fele der. Tragisk dårlig.

Hovedband i dag er Atena, som starter settet sitt med godt trøkk, og har i likhet med første band to growlere med mye energi. De er mer brutale enn jeg husker dem, og musikken inviterer til moshing, selv om det bare er fire, fem personer som prøver seg på gulvet. Det som kunne passet godt til musikken deres, hadde vært å putta inn litt brutal tech death, for det er lite melodilinjer å spore og den rene vokalen er heller uren. Men det er helt klart effektfullt det de spiller. Det største problemet mitt med Atena i kveld er at de går av scenen før de i det hele tatt har kommet i gang, og spiller knappe halvtimen. Rart.

Lenker:
Atena
Halcyon Days
Life Lessons

Om Jon Skjeseth (484 Artikler)
Proghead from Oslo, who writes mostly about progressive rock/metal, though may write about other rock and metal sub-genres, as well as electronic music, underground hip hop/rap, contemporary music, different kinds of jazz, folk, or anything I find interesting.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*