Nyhetsfeed

Full rulle på Bellevilles

Foto: Boris Danielsen. Takk til heavymetal.no for lån av bilder.

Hard rock og metalfestivalen Rockerazos kommer litt brått på meg, men siden konsertstedet der den holdes, Cosmopolite, er nærmest naboen min, drar jeg ned for å sjekke ut bandene som skal spille. Det er medlemmer av bandene selv som er arrangører, og jeg har dekket flere av de tidligere, headlinerne Mindtech senest i vår.

Xelerate er første band til å gå på scenen. For de som ikke er kjent med lillescenen til Cosmopolite, Bellevilles, så er lokalet veldig rett på scenen, med et galleri med sitteplasser i tripp trapp som ligger som et tak over. Lyden fra Xelerate forplanter seg raskt i vegger og tak, og selv om det føles høyt til å begynne med, svis ikke trommehinnene av for den grunn.

De har damer på vokal og trommer, sistnevnte uvant i denne sjangeren, men hun gjør jobben sin godt, noe som ikke nødvendigvis kan sies om noen av de andre musikerne. Musikken deres er vokalbasert hard rock og heavy metal, og Gry Anita har god «hard rock»-teknikk i vokalen, med en tøff attitude når låtene spilles, men sliter litt på å holde de lange, høye tonene. Jeg syns teknikken på bandet generelt ligger for lavt for videre interesse, noe gitarist viser når han drar noen halvrare soloer i de få instrumentale delene som finnes. Det virker som om bandet transformeres totalt når de på slutten av settet drar coverlåten Kickstart My Heart av Mötley Crüe, og jeg tenker at de kanskje bør fortsette som coverband, istedenfor å spille originalmateriale som det ikke svinger av. Uansett gjør de en helt grei konsert.

dividedmultitude12

Prog power bandet Divided multitude har holdt det gående siden 1995, men det var først etter deres siste selvtitulerte som kom i fjor, at bandet kom meg for øre. Det er helt klart et band med mye talent, og vokalist Sindre Antonsen har en god, kraftfull stemme med grei teknikk som passer musikken bra. Lydbildet er veldig vokalbasert, med få instrumentale deler og solopartier, tross at både keyboardist og gitarist ser ut til å ha teknikken i orden. Jeg vil vel si at bandet holder seg i de «lettere» delene av prog power sjangeren, men de har noen «tunge» partier som kommer overraskende på når de spilles, med overganger som synes lite gjennomtenkte, og når man ser på låtmaterialet til bandet som helhet er det lite som skiller dem fra andre tilsvarende band. Det er lite, om noe originalitet i lydbildet deres.

På scenen i dag dytter trommis og bassists lydvolum, synth og gitar ned fra fronten, og det høres rart ut rett og slett, så bandet har en jobb å gjøre når det kommer til å tilpasse volum av instrumenter i forhold til hverandre. I likhet med første band, Xelerate, er det først på sistesangen at bandet får ekstra energi, og kanskje leverer den beste låta si for kvelden. Disse to bandene er ikke de eneste som drar de beste låtene på slutten av settet, som kan være greit hvis du er et kjent band med mange tilhengere som kjenner låtene, men små, ukjente band, som de som spiller i kveld, bør eller må man starte med det beste de har å by på.

Jeg kommer først ikke på hvor jeg har dekket Somewhere Beyond tidligere, men når vokalist Francis Lecquain entrer scenen, kommer hukommelsen fort tilbake, da de sto som forband til det chilenske prog metal bandet The Outside for halvannet år siden på Skuret. Da syntes jeg de var et bandet med musikk som spriket i alle retninger, med liten liveerfaring, men Lecquain reddet det som fort kunne blitt en halvhjerta konsert. I dag føles både musikken deres og sceneopptredenen å være et par hakk over det som var tilfelle forrige gang.

Musikken deres ligger klart innenfor heavy og power metal, og hard rock, med mye bedre låtmateriale nå enn det de hadde forrige gang. Vokalist Lecquains kastratsang imponerer igjen, og med et vokalvolum som ligger godt oppå instrumentene kan han konsentrere seg om å dra alle de «riktige» positurene for velvillige fotografer.

somewherebeyond31

Neste band opp er Mecalimb, og utifra «scenekostymet» til alle i bandet, som består av militærbukser, forventer jeg musikk i leiet thrash- og dødsmetal. Jeg er usikker på hva jeg blir servert, for death og thrash er det ikke, til det er musikken alt for tam. De har kanskje basisingrediensene for den type musikk, gitarister og bassist synes å ha teknikken i orden, og vokalist Robert Arntsen har en geitestemme, som kunne passet godt til brutal dødsmetall, men det de serverer kan knapt kalles «hardt», og det går langt fra kjapt nok. Jeg vil nok peke på at lyden som kommer ut av høytalerne ikke skriker «metal», eller en trommis som ikke er kuttet ut for metal. Hvis bandet står inne for det de serverer i kveld, så er jeg usikker på hva de vil med musikken sin, eller hvor de ønsker å ta den, for «bra» er det ikke.

Headlinere i kveld er Oslobandet Mindtech. Det er kun et halvt år siden jeg dekket dem sist, da som forband til Triosphere på Gamla. De spiller i likhet med Divided Multitude proressiv power metal, og deler med det bandet, myetalent, men også lite originalitet i låtskriving og sound. Vokalist Mathias Molund Indergård er nok den som har best orden i sysakene blant alle vokalistene i kveld, og drar høye vibrerte toner over en lav sko. De er nok også det bandet som har den «hardeste» lyden kommende ut fra høytalerne, og jeg synes de gjør en veldig god konsert, selv om gitarsoloene teknikkmessig, blir litt for lite og for lavt for denne type musikk, som nesten befaler strøkenhet over gitarhalsen.

Lenker:
Mindtech
Mecalimb
Somewhere Beyond
Divided Multitude
Xelerate

Om Jon Skjeseth (421 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*