Nyhetsfeed

Dream Noise!

Medicine Boy er en duo fra Cape Town i Sør-Afrika som spiller musikk de selv definerer som dream noise. Lucy Kruger & Andre Leo utgjør duoen og de slapp nylig sitt debutalbum «Kinda Like Electricity». Presseskrivet omtaler musikken som, «The album is a fuzzed-out, reverbed-soaked explosion of sound rooted in Blues tradition & ‘60’s Rock ‘n Rol». Leo og Kruger har spilt sammen i et par år nå, men har en fortid som soloartister. Duoen sier at «skiva er veldig menneskelig fordi låtene er en samtaler med hverandre og oss selv om det som tar mest plass i våre sinn».

Det er Kruger og Leo som selv har produsert skiva, men de har samarbeidet tett med Dave Langemann som både spilte inn og mikset albumet. Mye av innspillingen foregikk i Langemann sitt hjemmestudio, men trommer og diverse annet ble til i Digital Forest Studio. De fleste låtene ble faktisk snekret under Medicine Boy sin konsertturne i Europa i fjor. En slik hektisk periode påvirket Kruger og Leo, og skjerpet deres musikalske instinkt og alt de opplevde påvirket dem. Som forklaring på tittelen på skiva kommer de opp med dette, «There is something about the invisibility, necessity and unpredictability of electricity that runs through it all – the creative and destructive force of it and the inability to capture or control it. It’s a feeling. You don’t know what it is. And you can’t explain it. And so you make music». Sør-Afrika er ikke et land som produserer mye prog og relaterte musikk, men de som føler for det kan få en oversikt over hva som finnes her. Dette er stort sett ukjente størrelser for meg, men jeg kjenner til og har spilt Hawk og Freedom`s Children som er to gamle band som holdt på rundt 1970.

Lenke:
Facebook
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (876 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*