Nyhetsfeed

Föllakzoid: Syretrip

Foto: Tommy Østby

Etter å ha sjekket ut Föllakzoid siste utgivelse, «III», som kom for omtrent et år siden, ønsket jeg da å se dem på en scene, og den muligheten får jeg i dag, da det chilenske bandet gjester Blå i forbindelse med europaturneen deres.

I et overraskende fullt lokale, og som eneste band på scenen, må publikum vente til klokka runder ti og enda litt til, før chilenerne kommer på scenen, men allerede før de trår på, er det vanskelig å holde rockefoten i ro, da de preprogrammerte rytmene allerede tar tak i deg. Du skal være veldig urytmisk for å ikke bli påvirket av musikken til Föllakzoid, uansett hva du syns om den, men jeg ser noen foran meg er stive som stokker gjennom hele konserten.

Den første låta de starter med er «hit’en» deres, Electric, med rytmer som treffer deg fra første tone. Det som slår meg er hvor ren lyd de har. Her er det ingen støyelementer som får lov til å slippe unna scenen, men kun ekkoene fra instrumentene, en effekt de bruker mye, både på gitar og bass, men også på den lille vokalen som er. Selv om de bruker en del vokal, så ser jeg bandet mer som et instrumentalband, da stemmen flyter i ett med musikken, og det å høre hva han synger om er vanskelig, om ikke umulig.

Mitt største problem med Föllakzoid musikk, ikke bare konserten i kveld, men også det bandet har gitt ut tidligere, er at alt høres likt ut. Electric har minst to andre sanger som høres ut som variasjoner av den, med de samme rytmene, samme melodi, samme effektene. Samme tone går igjennom hele konserten. Ja, de går litt opp og ned nå og da, men de ender på samme tone, og de få «eksplosive» delene de har lagt inn i musikken sin kommer overraskende på, og forsvinner like overraskende etter noen få takter.

Skulle jeg beskrevet lydbildet deres, ville jeg kalt den transcendental, suggerende psykedelisk rock, perfekt syremusikk, og jeg kan se for meg musikken bli brukt i eldgamle indianske stammeritualer, der de danser rundt bålet i meskalinrus. Låtene deres er lange, og varer gjerne femten, tjue minutter, med tilsvarende lange partier innad i låtene. Utover massiv bruk av nevnte ekkoeffekt, er det relativ enkel låtskriving av Föllakzoid, noe man også ser hos trommeslager, som bruker trommesettet mer effektfullt enn teknisk på noe som helst måte. Av band jeg kunne sammenlignet dem med, er Gong anno «You» albumet, eller finske Hidria Spacefolk gode sammenligninger, men jeg hører melodier jeg forbinder med Cornershop og Lo Fidelity Allstars.

Föllakzoid leverer en konsert som forventet, men dessverre ikke mer enn det, og jeg skulle likt å se ved neste utgivelse, eller neste konsert, litt mer variasjon enn det som er tilfelle i kveld.

Lenker:
Facebook

Om Jon Skjeseth (421 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*