Nyhetsfeed

Angriper lytterne!

Å kalle et band Car Bomb kan jo indikere et band som smeller til med heftig musikk, men kan jo også gi assosiasjoner til de tragiske hendelses som en bilbombe som går av utløser. Uansett New York bandet er nå aktuell med ny skive «Meta» som slippes 28 oktober. Ei skive som er produsert av Joe Duplantier som er frontmann i det dyktige bandet Gorija. Duplantier har stilt sitt Silver Cord Studio til disposisjon for innspillinga, og det studioet eier Duplantier sammen med Car Bomb sin trommeslager Elliot Hoffman. Duplantier spiller også gitar på «Meta», og en annen gjesteartist er Frank Mullen fra bandet Suffocation.

Car Bomb er fra Long Island og har holdt på i vel ti år nå, så det er et samspilt band hvor da også samhandling er i fokus. Bandet er definert som teknisk/ekstrem prog metall, men det er nok en noe forenklet sannhet. Car Bomb har definitivt progressive elementer og spiller også en teknisk blanding av metall, jazz, hardcore, og de er ikke redde for å bruke elektroniske effekter. Amerikanerne kombinerer polyrytmikk and matematisk «galskap» ikke ulikt band som Meshuggah og Dilling Escape Plan, og fyrer det hele opp med det voldsomme raseriet og energien som band som Coalesce og Converge er kjent for! Et av målene til amerikanerne er å utfordre og «angripe» lytterne både kompositorisk, lydmessig, og tekstmessig!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*