Nyhetsfeed

Duggfrisk italiensk sekstett!

Dette er i grenseland for å være en nyhet da det er i stund siden bandet sin selvtitulerte skive ble sluppet. Uansett så er musikken såpass særpreget og spennende at jeg bare må fortelle om denne italienske sekstetten. En sekstett som har sine røtter fra klassisk prog som Jethro Tull og Gentle Giant blant annet. I tillegg så tilsetter Macroscream musikken sin noen heftige doser folk, jazz og hva de nå måtte føle for slik at det låter duggfriskt og spennende. Så langt er det bare kommet ei skive «Sisyphus» fra italienerne, men nå er de tilbake med et verk som klart overgår debuten. Skiva slippes via den flotte italienske labelen Altrock som blant annet har norske Panzerpappa i «stallen» sin. Det formelig kryr av dyktige band hos Altrock som for eksempel The Nerve Institute, Alco Frisbass, Simon Stensland, Ciccada, Syndone og Yugen. Flere av bandene er for meg totalt ukjente, men jeg blir ikke forbauset om det også blant disse er mye kvalitet!

Bassist og vokalist Alessandro Patierno hadde i utallige år en visjon/drøm om å lage prog med røtter til de gylne 70 årene. I begynnelsen av dette årtusen ble kimen til det prosjektet så smått sådd. Det skulle likevel gå syv år før Marcoscream fikk på plass en fullverdig besetning. En besetning som alle hadde høyere formalkompetanse innen musikk. Det var bandet sin fiolinist Gianpaolo Sarcino sitt engasjement i diverse folk musikk prosjekter som skulle influere mest på utviklingen av Macroscream. En annen viktig påvirkning var en raus turneaktivitet som blant annet ledet til en minnerik konsert i Roma. En konsert hvor Macroscream var støtte for jazzensemblet Ibrido Hot Six, og hvor legendene Malcolm Mortimer og Gary Green fra Gentle Giant faktisk hadde gjesteopptredener!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (976 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*