Nyhetsfeed

Fra «The Queen City Of The South».

Med et bandnavn som Lord Of The North så er det ikke unaturlig å anta at musikerne er fra et land langt mot nord?! Så feil kan jeg ta da disse lordene er fra Filipinene som er en øystat i Stillehavet som består av 7107 øyer. Landet var spansk koloni fra 1521 til 1898, og deretter kontrollert av USA til 1946. Filipinene er sammen med Øst Timor og Sør-Korea de tre asiatiske landene som har kristendom som dominerende religion. Sammen med den amerikanske innflytelsen har dette gjort Filippinene til et av Asias mest vestligorienterte land. Bandet Lord Of The North spiller en instrumental progmetall, og det er ikke så lenge siden debutskiva «MVRCK» ble sluppet.

Lord Of The North er et ungt band som faktisk ble etablert så sent som i fjor av Jiji Aligno, og han kaller seg da også Lord Of The North. Aligno er gitarist og har en fortid i band som Substance 32 og Hatemail. Med seg i Lord Of The North har Aligno bassisten Ron Garcia som har en fortid i bandet Stabwoundz og trommeslager Ricky Flores. Bandet er hjemmehørende på øya Cebu i byen Cebu. Cebu er for øvrig Filipinenes eldste by og også den nest største, og blir ofte kalt «The Queen City Of The South». Så mange kjente band er det ikke som kommer fra Filippinene, og når jeg sjekker Progarchives så er det bare tre der. Alle tre har gitt ut skiver på 2000 tallet så det er rimelig unge band. Fuseboxx sysler med progmetall, Two Chilekings spiller såkalt hardprog, men Francis Cang spiller jazzrock/Fusion.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (918 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*