Nyhetsfeed

Jazzlands tjueårsmarkering

Foto: Daniel Låstad

I anledning plateselskapets Jazzlands tjueårs jubileum, holder de en todagersfeiring på jazzscenen Victoria med Bugge Wesseltofts New Concepts of Jazz og Farvel på fredagen, som er den konserten jeg får med meg, og Torun Eriksen og Bansal Trio På lørdagen.

I et velfylt lokale er det svenske Farvel som drar i gang showet først. De ga ut albumet «RÖK» på Jazzland i september i fjor, og er en leken sekstett, som liker å eksperimentere og fusjonere, og drar inn i kjappe overganger ulike sjangre, som elektronika, syrejazz og latinske rytmer. Disse er gjerne dekonstruert i den frie jazzen de hovedsakelig spiller, hvor vokalist Isabel Sörlings har en sentral rolle, der hun med lyrikkløs og ofte prosessert stemme gjør denne konserten til en særs interessant affære.

De starter settet sitt lett, hvor Sörlings hvisker svakt som en «avstandsvind» over piano og bass, med saxofon og trompet liggende over. I de låtene hvor musikken er dekonstruert, høres den ofte oppstykket ut, men bandet gjør en god jobb med å dra de delene som ligger ute av taktene sine inn igjen i puslespillet sitt. Jeg syns bandet gjør en god konsert og pirrer mer enn èn av sansene mine, og er et band jeg gjerne kunne opplevd på en scene igjen.

farvel1

Jeg er usikker på hvor jeg hørte om Bugge første gangen, det kan godt ha vært gjennom jazzmusikere som Garbarek, Brunborg, eller trommemagikeren Kleive, som jeg var stor fan av på den tiden. Da han i 1996 skapte plateselskapet Jazzland Recordings, og slapp debutplata si «New Conception of Jazz», så var det nesten en selvfølge å sjekke den ut, der han dro inn musikere som Kleive, Aarset, Kjellemyr og Arnesen. De spillte musikken i den relativt nye og voksende musikksjangeren kjent som nu jazz, som det engelske plateselskapet Ninja Tunes hadde vært med på å bygge opp med artister som DJ Food og Kruder & Dorfmeister på begynnelsen av nittitallet.

Jeg skal vel ikke si at jeg har fulgt alt han har holdt på med siden da, men jeg har stor respekt for det arbeidet han har gjort med å gi ny norsk og nordisk jazz en plattform å stå på. Forrige gang jeg dekket Wesseltoft var under Oslo Jazz Festival i 2014, da han spilte piano til Arild Andersens rekonstruksjon av Charles Mingus sin 1964 konsert i Universitetets aula. I dag stiller han med ny besetning der alle er kvinner, og det spilles trommer, tabla, gitar og sax. Bassen i musikken er det delvis tablaen som står for, og delvis Wesseltofts keyboards, mac og duppedingser. Lydbildet består av lange låter, og er eksperimentelt og lekent, og du ser musikerne kose seg på scenen, i samspill med hverandre.

Det er god fart på de fleste låtene, og alle i bandet får tid til å vise fram sine evner på instrumentene sine. Jeg blir imponert av den rytme og det taktspill, trommis Siv Øyunn Kjenstad klarer å dra ut av trommesettet ved hver sving og hver uventethet. Første halvpart av konserten deres er musikken instrumental, men så får vi noe sang fra Kjenstad, som er med på å skape enda mer variasjon enn den grytemixen som allerede var tilfelle. På slutten blir det også noe musikk fra trioen Moksha, hvor to av medlemmene har vært en del av kveldens konsert, mens perkusjonist Tore Flatjord kommer inn og spiller på en tabla. Jeg syns begge konsertene i kveld har vært gode å høre på, og det blir morsomt å se hvilke nye, spennende utgivelser Jazzland kan lire av seg i de kommende årene.

Lenker:
Jazzland

Om Jon Skjeseth (421 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*