Nyhetsfeed

Ydmyke og dedikerte musikere fra Rhode Island!

Bandet The Morgana Phase fyller i år tre år, men dagens lineup har bare eksistert i et år. For noen få dager side ga amerikanerne ut sin debutskive «I: Godspeed Into The Fire». Det er ei konseptuell skive med så mye som 15 låter. Konseptet omhandler den verden vi har skapt og har sci-fi og politiske undertoner. Selve navnet har bandet tatt fra en feiltolkning av uttalen til et annet Rhode Island band, Mony And I. Trommeslager i kvintetten Matt O`Brien forteller at det ble naturlig å spille prog fordi de alle var inspirert av en ganske så varierte innflytelse som jazz, indie, metall, prog osv. Musikerne forsøker etter beste evne å bruke dette når de snekrer låter å få det til å lyde så bra som mulig.

O`Brian nevner Coheed And Cambria, The Dear Hunter, Between The Buried And Me og Protest The Hero som de viktigste inspirasjonskildene. «I: Godspeed Into The Fire» er første opus i en serie av konseptalbum som alle skal videreføre den historien som årets skive startet. Videre så forteller O`Brian at musikkmiljøet i Rhode Island er svært levende og ikke minst er det svært varierte sjangre som det finnes representanter for. Det passer Morgan Phase perfekt fordi bandet liker å spille sammen med alle typer band og for alle typer publikum. Jeg synes det siste indikerer at amerikanerne er rimelig ydmyke musikere, og det er noe jeg honorerer!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1021 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*