Nyhetsfeed

«Progressive» is a magic word!

Bandet Mobius er opprinnelig fra Réunion som er ei øy i det Indiske hav, og øya ligger vel 80 mil øst fra Madagaskar. Réunion er i dag et fransk oversjøisk departement og en oversjøisk region. Skal jeg forholde meg til sjøterminlogien så går bølgene høye nettopp nå for kvartetten Mobius i det de 10 oktober slipper sin debutskive «The Line». Ei skive som bandet selv definerer å by på moderne progmetall i form av en miks av symfonisk metall, progressiv musikk og worldmusikk. Bandet Mobius ble altså til på Réunion hvor tre tenåringer møttes og fant ut at de hadde en felles visjon for og kjærlighet til moderne progmetall. Med tiden så flyttet alle musikerne til fastlands Frankrike og til byen Lyon, og etter diverse mannskapsskifter kom vokalisten Heli Andrea med. Med kvinnelig frontfigur og vokalist og stabil besetning kunne for alvor den franske kvartetten begynne å meisle ut sitt eget sound. 

Et sound som er inspirert av lokale band fra Réunion som Jazz, Maloya og Sega, men også asiatisk, indisk og afrikansk world music er en kilde til påvirkning. I tillegg er kjente band som Dream Theater, Symphony X, Epica og Messhugah band som står høyt i kurs hos franskmennene. For to siden fikk Mobius ut en tre spors demo, og de var oppvarmingsband for Blindead og norske Leprous når disse to hadde konsert i Lyon. Med tiden har Mobius hatt rikelig med konserter og blant annet delt scene med band som Trepalium, Hypno5e og Stream Of Passion. Om lyrikken på «The Line» forteller Heli Andrea at den handler om, «I et individualistisk samfunn som vårt, er det vanskelig å finne sin plass, og vold og sosial eksklusjon er det flust av, og livet er mange ganger ikke lett. Hva skal vi så gjøre, og hvilke verdivalg er de rette, og hvordan kan vi tilpasse oss og utvikle oss i en verden full av standarder og regler?». Hun sier videre at, «skiva er for alle, for de som føler seg alene, de som føler at de aldri blir verdsatt, de som er traumatisert av psykisk eller fysisk vold, og for de som ikke lenger skjønner hvorfor de våkner opp hver dag»!

Skiva formidler et budskap om universalitet, og målet er at verket kan lindre de felles lidelsene vi måtte ha».Den flotte coverkunsten til «The Line» er av Above Chaos. Selve bandnavnet Moebius er oppkalt etter matematikeren og astronomen August Ferdinand Möbius. De som måtte ønske det kan lese utfyllende her om fenomenet Moebius.Uansett så er musikerne i bandet Moebius fascinert av fenomenet som et symbol på ideen om evigheten, og eksistensen av noe som vi først ikke ville tro på, men som blir desto stiligere når vi skjønner konseptet bak ideen. Vi valgte også navnet Moebius når vi først oppdaget djent metal! Navnevalget ble også initierte av at Moebius sine favorittband på den tiden Tesseract, Textures, Periphery, Circles, Algorythm osv. alle tok navn fra vitenskapelige begreper!

«Balansegangen mellom kreativitet og effektivitet!»

Det franske bandet lytter til diverse typer musikk, og det gjør at de selv mener at deres musikk er uten begrensninger. For eksempel så kan de gjerne finne på å komme opp med flamenco etter rå riffing og sprø keyboards. Det vanskeligste med slike stunt er å få dett til å lyde troverdig og sammenhengende. Balansegangen mellom kreativitet og effektivitet er ofte hårfin. Likevel så ønsker Moebius å eksperimentere og å ta sjanser, og en slik innstilling er det bare å applaudere. For å understreke det sistnevnte så sitere jeg en spøkefull men meningsfull kommentar fra vokalisten Heli Andrea, «If one day, someone propose us to use the sound of a snail hanging to a sparkling wall, we won’t be affraid of this idea!». Hun sier videre, «I think that saying, We play progressive metal, does not mean anything. «Progressive» is a magic word to say, I play some metal, and as I don’t want to limit myself, I put everything I love in it. We can play jazz, blues, world music in our metal songs. That’s really limitless».

Det tok kvartetten to år å fullføre «The Line» så nå vil de slippe seg løs og holde rikelig med konserter med sin nye line-up. Vi vil gjerne gi publikum skikkelig valuta for pengene, og følgelig vise dem vårt musikalske univers!  Et fremtidsmål er å spille utenfor Frankrike, og gjerne sammen med band som musikerne virkelig setter pris på. Bandet er også på jakt etter en label, og de har så smått begynt å skrive nye låter. Det siste indikerer ei skive to, men den ligger nok en stund inn i fremtiden. Raphaël James har spilt inn og mikset skiva, og han vært viktig bidragsyter til mange av arrangementene, og har også hatt et vel av ideer og på mange måter vært femtemann i bandet.

Hele prosessen med å tilvirke «The Line» har vært mye større en Moebius musikerne kunne ha forestilt seg. De har derfor måtte flytte grenser og bevege seg utenfor komfortsonen til tider. Hel Andrea påpeker at det er to år med musikalsk og mental utvikling som kvintetten (som nå er blitt en kvartett) har gjennomgått, og at musikerne virkelig har modnet på flere plan. Lyrisk sett er låten basert på å «snakke fra levra» som det så morsomt heter på norsk. Altså ikke legge fingrene imellom, men være dønn ærlig! Selve essensen i lyrikken på «The Line» kan oppsummeres slik, «Their choices designed my path, No I design the Future. On the Line of who we are, between Resistance and Possibility»

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1105 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*